Migrasjonskrisen sett fra øst

EU krangler om flyktninger. Dette er ikke noe nytt, men diskusjonen i Brüssel tok en ny vending like før jul da rådspresident Donald Tusk uttalte at obligatoriske flyktningekvoter var splittende og ineffektive. Han har selvfølgelig helt rett. Knapt noe forslag har skapt mer furore internt i EU enn forslaget om obligatoriske kvoter. Uttalelsen fikk EUs «innenriksminister», Dimitris Avramopoulos, og Europaparlamentet, til å steile. Avramopoulos gikk så langt som til å kalle Tusk «u-europeisk».

Historien som fortelles i store deler av europeisk presse, er at populistiske og nasjonalistiske regjeringer i Visegrad-landene (V4), som består av Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn, nekter å ta i mot en eneste flyktning. Dette er for så vidt sant, men V4-perspektivet mangler fullstendig i den vesteuropeiske diskursen.

Da jeg var praktikant på Den norske ambassaden i Praha høsten 2016, var flyktninger et høyaktuelt tema. Vinklingen av krisen, og reaksjonene på den, var helt annerledes der enn hva den er i Norge. Mens vi stiller spørsmål ved hvorfor ikke V4-landene er villige til å ta sin del av byrden, stiller V4-landene selv noen spørsmål som vi ikke virker interessert i å besvare.