For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Den samfunnsøkonomiske nytten av gratis barnehage er negativ
Arbeidsgruppen som har utredet gratis barnehage, argumenterer egentlig best for hvorfor gratis barnehage er en dårlig idé.
Publisert
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
I 2021 var maksprisen på foreldrebetalingen for en barnehageplass 3230 i nominelle kroner. I 2023 ble maksprisen redusert til 3000 kroner, før den i august 2024 ble ytterligere redusert til 2000 kroner. I august 2025 senket Støre-regjeringen prisen til 1200 kroner per måned. I de minst sentrale kommunene er maksprisen redusert fra 1500 kroner til 700 kroner per måned, mens barnehage er gratis i Finnmark og Nord-Troms.
Maksprisen er altså kuttet mye de siste årene, og det er et politisk ønske om å gjøre barnehage helt fri for foreldrebetaling. Rødt og SV har det inne i sine respektive programmer for perioden 2025–2029. Og i revidert nasjonalbudsjett for 2025 vedtok Stortinget at det skal nedsettes en hurtigarbeidende partssammensatt arbeidsgruppe for å «utrede hvordan innføre gratis barnehageplass for alle barn i Norge».
Onsdag 13. mai var sluttrapporten fra arbeidsgruppen klar. Arbeidsgruppen er bedt om å utrede hvordan gratis barnehage kan innføres – ikke om det skal innføres. Men arbeidsgruppen har også vurdert negative og positive konsekvenser for barnehagesektoren og samfunnet for øvrig ved å gjøre barnehage gratis. Det er de negative som stikker seg ut.
Fjerning av foreldrebetaling fører selvsagt ikke til at barnehage i realiteten blir gratis. Barnehagene blir i hovedsak finansiert gjennom de frie inntektene til kommunene og foreldrebetalingen. For kommunesektoren er barnehage et av de aller største områdene. Samlet brutto driftsutgifter i 2025 var på hele 73 milliarder kroner, noe som utgjør 11,1 prosent av driftsutgiftene i kommunene. Faller foreldrebetalingen bort, øker de kommunale utgiftene til barnehage, og kommunene må derfor få økte årlige bevilgninger fra staten – herunder deg og meg.
I forbindelse med arbeidet med rapporten, har arbeidsgruppen bestilt en samfunnsøkonomisk analyse av innføring av gratis barnehage for alle barn. Analysen er gjennomført av SSB.
Nyttesiden i analysen består av det SSB betegner som læringseffekten av å gå i barnehage, økte arbeidsinntekter som følge av økt deltakelse i arbeidslivet for foreldrene, økt disponibel inntekt for husholdningene som følge av bortfall av foreldrebetaling og reduksjon i administrative kostnader knyttet til administrasjon av dagens behovsprøvde ordninger, blant annet gratis kjernetid. Kostnadssiden består av det offentliges kostnader for fjerning av foreldrebetaling, kostnaden for opprettelsen av nye barnehageplasser og skattefinansieringskostnader.
En slik analyse er heftet med usikre anslag for økning i etterspørsel etter barnehageplasser og nytteverdien av at flere barn benytter seg av et tilbud. SSB har utarbeidet sensitivitetsanalyser med ulike forutsetninger. Analysene varierer fra et overskudd på om lag 900 millioner kroner til et underskudd på 2,8 milliarder kroner. Men basert på SSBs analyser, mener arbeidsgruppen at det mest sannsynlige scenarioet er at innføring av gratis barnehage vil gi et netto underskudd på 154 millioner kroner.
I SSBs og arbeidsgruppens analyser er altså innføringen av gratis barnehage ikke et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak. Gevinstene er lavere en kostnadene.
Nå bør politikere kanskje ikke basere alle tiltak på samfunnsøkonomisk nytte. Men i en tid med høy inflasjon, høye renter og skyhøy offentlig pengebruk, fremstår det som lite ansvarlig å innføre gratis barnehage for alle barn.
For barnehagesektoren er det også høyst tvilsomt om dette er riktig prioritering.
Sektoren har store utfordringer med å rekruttere og beholde ansatte, og det er nedgang i rekruttering til barnehagelærerutdanningene. Beregninger viser at antallet barnehagelærere vil reduseres i årene som kommer. Fra 2035 vil utdanningssystemet produsere færre nye barnehagelærere enn antallet som går av med pensjon, ifølge SSB. En eventuell fjerning av hele foreldrebetalingen vil øke etterspørselen etter barnehageplasser, noe som videre vil gi et ytterligere behov for ansatte i barnehagene.
Arbeidsgruppens vurdering er at økningen i antall barn ikke er veldig stor. Men økningen kan likevel bli utfordrende, fordi det mest sannsynlig vil være en økning av barn som vil kunne trenge tettere oppfølging. Denne utfordringen kan bli størst i levekårsutsatte områder. Dette kommer i tillegg til den forventede innføringen av utvidet rett til plass til barn født i desember og utfordringer med rekruttering av barnehagelærere og andre yrkesgrupper i sektoren. I rapporten trekker derfor arbeidsgruppen frem «at innføring av gratis barnehage vil kunne øke rekrutteringsutfordringene i barnehagene noen steder».
Norske barnehager har også skyhøyt sykefravær. Barnehagesektoren har et sykefravær som ligger nesten dobbelt så høyt som gjennomsnittet for alle næringer. I 2025 har sykefraværet i barnehager vært på 10,3 prosent, noe som er 4,2 prosentpoeng høyere enn snittet for alle næringer, hvor sykefraværet ligger på 6,1 prosent. Ytterligere press på de ansatte som følge av flere barnehagebarn vil i hvert fall ikke føre til mindre sykefravær.
En barnehagesektor fri for foreldrebetaling kan forsterke eksisterende utfordringer med bemanning, rekruttering, sykefravær og kvalitet i barnehagene. I tillegg har det negativ samfunnsøkonomisk verdi. I stedet for å innføre symbolpolitiske tiltak som gratis barnehage, bør politikerne sikte mot å løse utfordringene som sektoren befinner seg i.
