Intellektuelt forfall i skolebyråkratiet

Meningsutvekslingen med Innlandets skolesjef Aasa Gjestvang gir ingen faglig fremdrift, men stadig dypere innsikt i et byråkratisk system som har blitt moraliserende og faglig svakt. Konsekvensen er at byråkratiet som burde være kunnskapsbasert, i stedet fremstår som et lukket system preget av selvbekreftelse, der kritikk avvises fremfor å bli tatt på alvor.

LES OGSÅ:

Pluss

Pluss

– Systemet syr puter under armene på både elever og studenter

I sitt første tilsvar skrev Gjestvang klokelig at debatten blir bedre om man ikke tillegger hverandre meninger man ikke har, for å deretter punktere sitt poeng ved beskylde oss for å snakke ned elevene da vi fremla statistikk og fakta. I vårt tilsvar forklarte vi hvorfor dette var en intellektuell og diskursiv brøler, fordi Gjestvang forflytter debatten fra fag til moral. Å endre premissene på denne måten innebærer at samtalen blir meningsløs. I det siste innlegg beskylder skolesjefen oss for å snakke ned alle de 2000 skoleansatte i Innlandet. Dette er en hersketeknikk som handler om å få overtaket uten å vinne på faglige argumenter. Nedsnakking gjør nettopp dette ved å svekke personen i stedet for å møte argumentene. Slikt gir aldri uttelling i en faglig klasseromsdebatt.

Strykkarakter i skoleledelse

For å avverge kritikk, stiller hun lærere og elever foran seg og fremstår som deres beskytter i møte med to «problematiske» lektorer. Dette er særlig kritikkverdig, fordi rollen som skoleleder innebærer et særskilt ansvar for å ivareta faglighet, ytringsrom og en åpen profesjonsdialog. 

Lærere har både rett og plikt til å fremme faglig begrunnet kritikk av skolens prioriteringer, virkemiddelbruk og ledelse. Ved å stemple dette som «nedsnakking», signaliserer Gjestvang at slik kritikk ikke er ønsket. Når en skoleleder på denne måten bidrar til å innsnevre ytringsrommet, vitner det om manglende forståelse for de grunnleggende forutsetningene for demokrati, profesjonsfellesskap og reell faglig uenighet. 

Dette er klar strykkarakter i grunnleggende skoleledelse. 

Utvikling med stråmenn?

Vårt mål er selvfølgelig å skape en skole med bedre rammebetingelser for læring og personlig vekst slik at lærerne kan hente ut mer av elevenes potensial enn vi gjør i dag. Da må man tørre å stille kritiske spørsmål og forholde seg til ubehagelige fakta. 

LES OGSÅ:

Pluss

Pluss

– Alt ubehaget er fjernet, og dermed også elevenes evne til å stå i det

Etter Gjestvangs logikk vil en offiser som påpeker kritikkverdige arbeidsmåter i Forsvaret være en sviker av sine kolleger og attpåtil ikke ønske befolkningen best mulig sikkerhet. Tilsvarende svikter en sykepleier sine kolleger og ønsker ikke pasientene best mulig helse om hun kritiserer sykehusets praksis. Hvordan skaper vi utvikling i offentlig sektor når ledelsen besvarer faglig kritikk med stråmannsargumentasjon? Hvor mange ansatte vil da tørre å diskutere sak? Skremmende få, i følge en ny undersøkelse i Utdanningsnytt. Hele poenget med offentlig debatt er jo å gjøre ting bedre. I stedet for å svare på de faglige spørsmålene vil skolesjefen heller at Holberg og Jenssen fremsnakker alt det gode lærerne gjør, men det er jo ingen diskusjon og har ingenting i en debattspalte å gjøre. 

Statistikkforståelsen svikter

Når påpekning av kontraproduktive praksiser, statistikk og vitenskap tolkes som nedsnakking av elever og ansatte, har byråkratiet et alvorlig problem. Dets jobb er å forholde seg objektivt til fakta og rådgi politikere og skolen slik at den utvikles rasjonelt. Et byråkrati som derimot blir moraliserende i møte med ubehagelige fakta, er et byråkrati i intellektuelt forfall. Det svekker demokratiet og skolens samfunnsoppdrag.

Det eneste som minner om faglighet Gjestvangs tilsvar skjer når hun mener å bevise at karakterinflasjon ikke forekommer i Innlandet, fordi snittkarakterene i fylket er lavere enn landsgjennomsnittet. Men, disse tallene er som forventet fordi Innlandets befolkning skårer lavere enn landsgjennomsnittet på de sosioøkonomiske faktorene som forklarer norske elevers skoleresultater. Som tidligere påpekt har hele Norge karakterinflasjon. Alle fylkene har sterkt gjennomføringsfokus og bruker dette som suksesskriterium. Når alle fylker praktiserer det samme inflasjonsspillet har vi ingen grunn til å tro at Innlandets karakterinflasjon verken er høyere eller lavere enn andre fylker. Sannsynligvis er Innlandets karakterinflasjon på nivå med resten av landet. Når Gjestvang bruker Innlandets lavere karaktersnitt til å avvise karakterinflasjon, avslører hun dermed svært mangelfull samfunns- og statistikkforståelse. Når statistikkforståelsen svikter på ledernivå, blir det et paradoks at den samme institusjonen skal utvikle elevenes evne til kritisk tallanalyse.

Byråkratiet som hemsko?

Vi avslutter debatten og takker skolesjef Gjestvang for deltakelsen. Det har gitt leserne sjeldent godt innblikk i det faglige og diskursive nivået i skolebyråkratiet, og hvordan det sliter med å ta virkeligheten inn over seg. Det forsterker vår hypotese om at byråkratiet kan hemme utvikling av norsk skole, og levner lite håp om å stoppe det faglige forfallet. Fremtiden er vanskelig å spå, men vi frykter en utvikling der bestått videregående hos elever ikke lenger korrelerer med yrkesdeltakelse og samfunnsmessig innenforskap om 10 år. Bestått videregående er nemlig et bevis på at man klarer å stå i faglige utfordringer, har tilstrekkelig selvdisiplin og nok kunnskaper til å klare seg i jobb og studier. Skolen kan og bør hjelpe elever med dette, men senkes den faglige lista for å øke gjennomføringen oppnår man det motsatte.