Året da verden lyttet

Boken «1968: året da kjærligheten blomstret og verden står i brann» viser at det sjelden er nytteløst å kjempe for det man tror på.

Publisert

Det var ved Nanterre-universitetet i den vestlige delen av Paris. Vi har alle sett de kjente bildene av studentopprøret i 1968. Studentene kastet stein rundt seg, politiet svarte med tåregass. De streiket og protesterte. Målet var universitetsreformer. Ledelsen ville ikke innfri studentenes krav. Studentene  hadde følelsen av ikke å bli hørt. President Charles de Gaulle var skyteskiven, sammen med borgerskapet i Frankrike, som ikke forstod flertallet av befolkningens hverdag. Men hva gjør egentlig 1968 til et så spesielt år?

Med boken «1968: året da kjærligheten blomstret og verden står i brann» tas vi tilbake til hendelser som har satt sine spor i historiebøkene i moderne tid. Boken handler om generasjonen født under eller like etter krigen, og minner oss om forskjellene mellom den norske radikaliseringen av studentmiljøene og ML-bevegelsen og studentopprørene som startet i 1968.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS