Bygg for evigheten

Filosofen Roger Scruton befattet seg med en myriade tema. Han ga et konservativt blikk på så mangeartede fenomener som revejakt, vindrikking og opera, i tillegg til tradisjonelle filosofiske tema. Inne to områder spesielt, fikk han noe så sjeldent (for en filosof) som et visst praktisk gjennomslag. Det ene var musikk, hvor han som komponist gjorde sine egne håndfaste bidrag. Enda viktigere var likevel arkitektur, hvor han både gikk grundig til verks, og vant en viss anerkjennelse.

Denne anerkjennelsen var mest synlig i Scrutons posisjon som leder av en regjeringsoppnevnt, britisk komité for vakrere arkitektur. (Det kan nevnes at han midlertidig ble fratatt stillingen etter et stygt tilfelle av journalistisk overfall fra i New Statesman, hvor Scrutons uttalelser ble vridd og tatt ut av sammenheng, men etter en intens motkampanje, spesielt fra kretsen rundt avisen The Spectator, ble han renvasket, og gjeninnsatt i komiteen en tid etter.)

Men hva innebærer egentlig et konservativt blikk på arkitektur? Og på hvilke måter var Scruton konservativ i disse spørsmålene? Er det for eksempel konservativt å ville bevare Y-blokka i Oslo for å ivareta et tidsminne, eller å ville rive den som det eksempelet på brutalististisk inngrep i byrommet den representerer? Er det snakk om å sette pris på gamle bygninger av ren nostalgi over en svunnen tid, eller er det tidligere stilarter som er overlegne?