KOMMENTAR
Det hender at det som er sant ikke er det samme som det som er mest behagelig å argumentere for. Og selv om man skulle ta feil, er poenget for en avis at man må tørre å diskutere spørsmål hvor det er legitim usikkerhet og uklarhet, skriver Aksel Fridstrøm.
Foto: Cocu / Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0)
Vi må tåle ubehaget
Feighet og likegyldighet er en viktig årsak til at vi ikke har klart å diskutere Baneheia-saken.
Til tross for at mye fremdeles er uklart, peker mye i retning av at dommen mot Viggo Kristiansen i Baneheia-saken var et justismord.
Flertallet i gjenopptakelseskommisjonen har argumentert godt for hvorfor det ikke var tilstrekkelig med beviser til å dømme Kristiansen i utgangspunktet. Og politiets etterforskning i etterkant har gitt stadig flere indikasjoner på at det bare var én gjerningsmann i Baneheia.
I lys av at flere opplysninger har kommet frem om saken, har flere tatt til orde for at politiet, justismyndighetene og ikke minst mediene må gå i seg selv. Det avgjørende å finne frem til er hvordan dekningen av og debatten rundt saken kunne bli så ensporet at opplagte varsellamper om at man tok feil, ble ignorert.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
