KOMMENTAR

Det hender at det som er sant ikke er det samme som det som er mest behagelig å argumentere for. Og selv om man skulle ta feil, er poenget for en avis at man må tørre å diskutere spørsmål hvor det er legitim usikkerhet og uklarhet, skriver Aksel Fridstrøm.

Vi må tåle ubehaget

Feighet og likegyldighet er en viktig årsak til at vi ikke har klart å diskutere Baneheia-saken.

Publisert Sist oppdatert

Til tross for at mye fremdeles er uklart, peker mye i retning av at dommen mot Viggo Kristiansen i Baneheia-saken var et justismord.

Flertallet i gjenopptakelseskommisjonen har argumentert godt for hvorfor det ikke var tilstrekkelig med beviser til å dømme Kristiansen i utgangspunktet. Og politiets etterforskning i etterkant har gitt stadig flere indikasjoner på at det bare var én gjerningsmann i Baneheia.

I lys av at flere opplysninger har kommet frem om saken, har flere tatt til orde for at politiet, justismyndighetene og ikke minst mediene må gå i seg selv. Det avgjørende å finne frem til er hvordan dekningen av og debatten rundt saken kunne bli så ensporet at opplagte varsellamper om at man tok feil, ble ignorert.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS