Kvinnefrigjøringens kjerne

Katti Anker Møller (1868–1945) var helt sentral da de norske barnelovene ble utarbeidet, men det er Johan Castberg som har fått navnet sitt knyttet til de banebrytende lovene som ble vedtatt i 1915. De var radikale i europeisk sammenheng, fordi de ga barn født utenfor ekteskap rett til arv og navn etter far.

Katti Anker Møller har nå endelig fått en biografi, ført i pennen av NRK-journalist Hege Duckert. Duckert skriver selv i innledningen at hun har hatt tilgang til brev, dagbøker og foredrag som delvis ikke har vært kjent før, og at: «Ønsket mitt med denne boken er å gjøre Katti Anker Møller ’kjent som hun virkelig var’, i den grad noe slikt er mulig, og å beskrive kampene hun sto i, både gjennom hennes egen opplevelse av dem og andres.»

Duckert skriver godt, og hun har hatt tilgang til et rikt og personlig kildemateriale. Hun evner å levendegjøre de mange utfordringene og konfliktene Anker Møller, fra en av Norges rikeste familier, stod i helt fra ungdommen og frem til hun la ned sitt virke ved slutten av andre verdenskrig. Hun, som kunne valgt et liv som godseierfrue, valgte å engasjere seg. En annen kvinnesakskvinne, Ragna Nilsen, sa om henne: «Tenk at noe så pent kan si noe så stygt». Det stygge var seksualitet, prevensjon, det å få barn uten ektemenn, abort og det å stille barnefedrene til ansvar.