– Det tjener ikke kunstens sak å la seg presse inn i fortellingen om prekariatet, skriver Ingebjørg Sofie Larsen.
Pixabay / CC0 Public Domain.
Manifests kunstnerproletarisering
Mens man på 70-tallet skulle sjølproletarisere seg for å kjenne vanlige folks vilkår på kroppen, holder det i dag å bli kunstner, og si at man er en del av prekariatet.
«Den frie kunstneren er motsatsen til arbeideren. Mens den ene er ånd, er den andre kropp. Der den ene er kreativ og jobber manisk i inspirerte øyeblikk, for deretter å gå på fylla, er den andre mekanisk og stempler inn og ut av arbeidsplassen, hvor dagene glir over i hverandre.»
De aller fleste som noen gang har vært student, har vel jobbet intenst mot en deadline og kjent på tomheten ved å være ferdig, uten å vite hva som venter deg etterpå. Men i motsetning til mange andre får kunstnere student-scenariet videreført i arbeidslivet. Økonomisk kan det være tøft: Kunstnere står ofte på bar bakke mellom hvert oppdrag, og kombinerer som regel kunstnerisk og ikke-kunstnerisk arbeid for å få hverdagen til å gå rundt.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
