– Høyre bør ikke bli et sentrumsparti

Til tross for at han nettopp er innvalgt på Stortinget er det en litt vemodig Bård Ludvig Thorheim (H), Minerva møter for en samtale utenfor Stortinget.

– På valgnatten så det ut til at vi ville få inn to representanter, men i fintellingen ser det nå ut til at Marianne Kvensjø har mistet direktemandatet. Det er veldig synd med tanke på at jeg mener vi har gjort en veldig god valgkamp i Nordland, begynner Thorheim å forklare.

Han blir med dette derfor én av kun to innvalgte fra Høyre i vår nordligste landsdel, en halvering sammenlignet med valget i 2017.

– Vi hadde virkelig gjort oss fortjent til å også få det andre mandatet. Vår tilbakegang i Nordland var ikke mer enn samlet for Høyre nasjonalt.

Thorheim er imidlertid ikke typen til å dyrke nederlag. Fra før av har bodøværingen en imponerende karriere bak seg fra blant annet etterretningstjenesten og utenrikstjenesten. Han har i tillegg vært med på å grunnlegge en teknologibedrift. Det fremstår i det minste for oss som et godt utgangspunkt for å starte arbeidet med å bygge et større Høyre i Nord-Norge og resten av landet, og om hva som skal til har han allerede gjort seg opp noen tanker:

– Dersom vi ser på valgresultatet er dette ikke nødvendigvis et så dårlig valg verken for Høyre eller de verdiene vi representerer. For Høyres del er 20 prosent oppslutning et ganske godt valg etter 8 år med regjeringsslitasje, og ser vi på valgresultatet som helhet ser vi at summen av partiene Høyre, Frp, Krf og Sp har 88 mandater.

Dette mener Thorheim viser at det fremdeles er stor etterspørsel etter verdikonservative løsninger og partier, selv om valgresultatet likevel innbefatter at de partiene som ligger lengst til venstre i den økonomiske politikken er de største vinnerne.

Verdikonservative norsk-amerikanere

Nå som han er innvalgt på Stortinget ser han frem til å være med på å utforme Høyres politikk og profil fremover, med utgangspunkt i analysen om at verdikonservativ politikk er populær politikk.

– Høyres sjel er allerede verdikonservativ. Det er ikke tilfeldig at man synger nasjonalsangen ved åpningen av landsmøtet. Vi er mer opptatt av å tenke på Norge som nasjon og kulturbærer i møte med internasjonale trender, heller enn å nøre opp under konflikter mellom ulike grupper i vårt eget samfunn for politisk vinning. Jeg tror det er mulig å dyrke det verdikonservative aspektet ved partiet sterkere.

I forrige periode var det først og fremst bare Torbjørn Røe Isaksen som snakket lidenskapelig om dette aspektet, men han er nå ute av politikken på ubestemt tid.

Det Thorheim legger i det «verdikonservative» er imidlertid ganske gjenkjennbart fra hvordan Røe Isaksen omtalte det. Thorheim forteller anekdotisk om sine besøk hos nordmenn som utvandret til North Dakota og hvordan de har lykkes med å ta vare på det «norske».

– Disse miljøene stemmer til høyre politisk, de holder næringsfrihet svært høyt, men er samtidig opptatt av sosial rettferdighet og har et sterkt samhold seg imellom. I tillegg er de bevisste på at den norske identiteten er sårbar der den eksisterer innblandet i den amerikanske smeltedigelen, så de gjør mye for å ta vare på og fremdyrke den, forklarer Thorheim.

Han mener dette også har overføringsverdi til norske forhold i Norge.

– Vi er også en liten nasjon i en stor og stadig mer usikker verden. I dette ligger det at vi også burde ha et mer bevisst forhold til vår egen identitet for å fremdyrke og ta vare på denne. Dersom vi ikke gjør dette selv, er det ingen andre som kommer til å gjøre det for oss.

Grunnloven som ideologisk utgangspunkt

I rent praktisk politikk ser Thorheim for seg at dette innebærer en rekke ting. I særdeleshet er han inspirert av den norske grunnloven som et utgangspunkt for den norske identiteten.

– Grunnlovsfedrene skapte noe mer enn kun en konstitusjon, det skrives også om frihet fra statsmakten og retten til å være herre i eget hus. Grunnlovens far C. M. Falsen definerte frihet som å kunne nyte frukten av sin flid. Altså at god arbeidsmoral skal lønne seg. Eller som Hamsun lar en av sine romanfigurer si: «Signe arbeidet, slik sier de i Nordland!» Når venstresiden forsøker å ta eierskap til det norske, er dette en omskrivning av den norske identiteten til deres eget ideologiske mantra hvor kollektivet er opphevet over respekten for det frie individets skaperkraft og familien og lokalsamfunn som grunnleggende byggestener i samfunnet vårt.

Den norske identiteten slik den opprinnelig ble utformet, er mer på høyresidens banehalvdel, mener Thorheim.

– Det handler om at vi ikke ønsker oss en altomfattende og korpulent stat som påtar seg oppgaver som den ikke er skikket for. Det strider mot demokratiet, sier han og legger til et sitat fra Erling Norvik: «Hvis for mye makt samles på det offentliges hender, vil mennesker bli satt i biroller i sine egne liv». Vi må betro mennesker mer ansvar rett og slett.

I sum fremstår Thorheim dermed litt som en nasjonalkonservativ i verdispørsmål, opptatt av både sterk konkurransekraft for norsk næringsliv og sosial rettferdighet i økonomisk politikk, med en dæsj nostalgi på toppen.

– Jeg innrømmer at jeg nok er litt nostalgisk, sier han, men legger til at dette ikke behøver å være et dårlig utgangspunkt for konservativ politikk.

Et mer offensivt Høyre

Uansett er ikke Thorheim av den sorten som er imot all form for utvikling. Han snakker lidenskapelig om behovet for næringsutvikling i egen landsdel og hvordan han mener en god distrikts- og næringspolitikk skal se ut.

– Det staten kan og bør bidra med er i hovedsak to ting: Det ene er investering i infrastruktur som bredbånd og samferdsel. Det andre er lave skatter og avgifter som gjør at det lønner seg å skape noe nytt. Det vi ikke trenger er subsidier eller flere statlige reguleringer. Dersom vi ønsker at flere skal bosette seg i Nordland, er vi nødt til å skape flere arbeidsplasser innen et bredt spekter av næringer som står på egne ben, sier han.

Disse løsningene virker i og for seg å være ganske klassiske for partiet Thorheim representerer, men det er et element fra nordmennene i North Dakota som er verdt å diskutere mer inngående: Hvordan sørger vi for et samfunn med lav ulikhet?

– Jeg mener for det første at en del av venstresidens skremselsbilder av ulikhet i Norge ikke stemmer. Det er for det meste plukk i mindre detaljer som hvor stor brillestøtte man får, fremfor å se det store bildet. Jeg tror Høyre kan gjøre det klokt i å være mer offensive i avvisningen av venstresidens virkelighetsbeskrivelse.

– Dessuten er det slik at det beste middelet mot ulikhet er å skape flere arbeidsplasser, og det har vi lykkes så godt med de siste åtte årene at det ikke verdsettes like mye som vanligvis i dette valget, mener han.

Innvandring

Thorheim er i tillegg inne på tanken om at ulikhetsdebatten også må settes i sammenheng med hvilken innvandringspolitikk som blir ført.

– Norge skiller seg ut fra en rekke andre land om hvordan vi for eksempel plukker ut kvoteflyktninger. USA, Storbritannia og Canada er veldig flinke til å identifisere de menneskene i leirene som de mener at lett kan bidra ved at de for eksempel kan språket og har relevant utdanning.

Han mener land som Norge og Sverige opptrer annerledes ved at innvandringspolitikken nærmest reduseres til rent et filantropisk prosjekt.

– Med denne tilnærmingen skaper vi både mer ulikhet, men også potensielt større spenninger mellom minoritets og majoritetsbefolkningen. Vi ville ha lykkes langt bedre med innvandringspolitikken om vi i større grad vekta hvilke mennesker vi selv mener vi har behov for.

– Høyre bør ikke bli et sentrumsparti

Til tross for at norsk høyreside samlet sett har gått mye tilbake i årets valg mener Thorheim likevel ikke at veien tilbake til maktens korridorer går gjennom å legge partiet lenger til venstre.

– Høyre bør ikke forsøke å bli et sentrumsparti. Jeg er sikker på at det er stor etterspørsel etter politikk som ligger til høyre både økonomisk og verdimessig, avslutter han.