Psykolog Candice L. Odgers gir en annen forklaring på hva som skyldes forverringen av psykisk helse blant unge. Sosiale medier kommer ikke høyt på listen.
I forrige uke publiserte Minerva en artikkel som diskuterte forbud mot sosiale medier, et tiltak som vurderes i mange land i verden. Støtten til et slikt tiltak er bred blant borgere og politikere, mens mange eksperter er kritiske. De hevder at det ikke finnes forskning som viser at forbud mot sosiale medier vil forbedre psykisk helse blant unge.
Sosialpsykologen Jonathan Haidt har hatt stor innflytelse på diskusjonen, og er tilhenger av forbud mot sosiale medier. I sin bok Generasjon Angst fremlegger han en sterk årsakssammenheng mellom bruk av sosiale medier og forverringen av psykisk helse blant unge.
Han mener vi så en markant forverring av den psykisk helsen blant barn og unge rundt 2010-2015, samtidig som sosiale medieselskaper begynte å utvikle avhengighetsdannende funksjoner på sine plattformer. Han trekker frem fire måter smarttelefoner og sosiale medier skader barns utvikling: mangel på sosialt samvær, søvnmangel, svekket oppmerksomhet og avhengighet.
Imidlertid er det mange forskere som er uenige med Haidts sterke konklusjon. Filosof og forsker ved UiO Sebastian Watzl mener at en ikke bør lese Haidts bok, men heller lese forskning av spesialister på feltet. Han peker blant annet på Candice L. Odgers, som er en utviklings- og kvantitativ psykolog ved Universitetet i California, Irvine. Forskningen hennes fokuserer på hvordan tidlige nettbaserte erfaringer påvirker barns helse og utvikling.
Odgers ser annerledes på problemstillingen enn Haidt. Ifølge Odgers er årsakene mangfoldige, og sosiale medier er ikke en fremtredende årsak. I en artikkel i Nature forklarer hun at psykisk helse er blitt forverret samtidig som sosiale medier har utviklet seg, men at dette ikke betyr at det er et kausalt forhold mellom disse.
Odgers og hennes kollega, Michaeline Jensen, oppsummerer forskning i deres artikkel «Adolescent Mental Health in the Digital Age: Facts, Fears and Future Directions» publisert i 2020. Forfatterne finner at visse assosiasjoner finnes, men ikke en sterk korrelasjon som tilsier at sosiale medier er årsaken til forverring av psykisk helse blant unge. Studiene viser ofte en blanding av små positive og negative assosiasjoner, samt null-assosiasjoner.
Odgers forteller til NPR at hun ikke utelukker at sosiale medier kan føre til skadelige konsekvenser på barn, men at historien som foreldre og beslutningstakere blir fortalt om hvordan sosiale medier fører til en epidemi av psykiske helseproblemer for barn, ikke støttes av forskningen.
Hun sier videre:
«Når man sammenligner alle faktorene som bidrar til ungdoms psykiske helse, er sosiale medier ofte ikke med på listen. Det er en av de minst innflytelsesrike faktorene når det gjelder å forutsi barns psykiske helse.»
Odgers argumenterer for en annen forklaring på hvorfor unges psykiske helse forverres. Hun trekker frem psykisk helse hos voksne og skolerelatert stress som to årsaker som påvirker unges mentale helse.
Den psykiske helsen blant voksne i USA har gjennomgått en gradvis nedgang de siste 30 årene. I en nylig TED talk forteller hun:
«Vi er midt i en psykisk helsekrise blant voksne. Og omsorgspersoners psykiske helse er den desidert viktigste indikatoren på psykisk helse blant tenåringer.»
Mye forskning tilsier at det er en for sterk påstand å legge skylden på sosiale medier når det gjelder forverring av psykisk helse. Sosiale medier kan være en faktor, men forskning peker også på en rekke andre faktorer som økonomi, familierelasjoner, skolerelatert stress, osv. Det er et sammensatt bilde.
Psykologer som Odgers støtter derfor ikke et forbud mot sosiale medier. I stedet peker hun på mer holistiske løsninger der rammer må settes for barn som bruker plattformene, og hvor plattformene i seg selv bør bli regulert i høyere grad.
En sentral uenighet mellom Haidt og mange forskere innen feltet er at Haidt mener det er en sterk sammenheng mellom bruk av sosiale medier og forverring av psykisk helse, mens mange andre forskere tegner et mer sammensatt bilde. Sosiale medier kan ha en virkning, men er ikke blant de viktigste faktorene. Videre mener Odgers at årsaksforholdet kan gå begge veier. Hun poengterer at unge som allerede opplever psykiske lidelser ofte bruker mer tid på sosiale medier.
Haidt hevder at grunnen til at studier finner svak sammenheng mellom bruk av sosiale medier og psykisk helse skyldes en form for studie han kaller for «blender-studier». Hvis en blander en liten mengde spinat i en blender sammen med annen frukt, vil en ikke merke at spinaten er der. På samme måte kan studier som behandler alle sosiale medier som én kategori, gi liten indikasjon på hvordan de forskjellige plattformene kan påvirke psykisk helse.
Haidt har derfor gått gjennom mange av disse studiene nærmere for å se hva som skjer hvis man isolerer de forskjellige sosiale mediene fra hverandre, og skiller mellom kjønn og ulike psykiske lidelser. Det han finner er sterkere sammenhenger. Odgers, på den annen side, mener at det er risikabelt å hente ut informasjon som støtter egen hypotese fra større studier. De er imidlertid begge enige om at det er metodiske utfordringer når det gjelder å separere årsak og virkning.
Det er også gjerne en verdimessig uenighet som ligger til grunn for debatten. Haidt formulerer problemstillingen som at barn må få tilbake en mer fysisk og lekbasert barndom. Odgers, på den annen side, ønsker også å stille de store teknologiselskapene til ansvar, men mener samtidig at sosiale medier er arenaer for unge der de kommuniserer med hverandre. Hun mener derfor at løsningen ikke er å utestenge barn fra plattformene, men å støtte dem slik at de kan bedre håndtere plattformene.
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
