For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Misvisende om klimasøksmålet i Minerva
Publisert
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
Minerva gjengir 3. oktober fra Borgarting lagmannsrett i september der Greenpeace og Natur og Ungdom gikk til søksmål mot staten for å tillate utbygging av de tre oljefeltene Breidablikk, Yggdrasil og Tyrving. Som et av ekspertvitnene la jeg fram min vurdering av risiko for klimaskade på økosystemer ved utslipp fra disse feltene, og i sakens anledning svarte jeg på spørsmål fra Minerva.
Av erfaring vet jeg hvilken makt desken har til å vinkle saker gjennom overskrift og ingress. Her gir gjengivelsen et tendensiøst inntrykk både av sakens realiteter og mitt syn på saken. Om det er tilsiktet eller ikke skal jeg ikke spekulere i, men slik det står gis inntrykk av at premissene for en av de andre sakkyndige med anslag for dødsfall som følge av økt hete fra utslippene til de tre feltene. Ved formuleringen «... la i det stille til grunn en oppvarming på over 4 grader» skapes inntrykk av at man her har forsøkt å føre retten bak lyset. Det stemmer ikke. Min erfaring fra retten var det motsatte, dette ble redegjort for og diskutert som premiss. Som sagt er ikke dette knyttet til mitt vitnemål, og det er ikke mine beregninger, men når jeg i samme ingress blir sitert som følger: «Når det brukes worst case-scenarier, er det viktig at det sies, mener professor Dag O. Hessen», skapes det et inntrykk av at jeg kritiserer det andre vitnemålet. Det gjør jeg altså ikke. Tvert imot mener jeg at nettopp åpenhet om premisset er slik det bør gjøres, og ble gjort.
La meg legge til at det er helt vanlig å bruke worst-case scenarier i mange modeller og prognoser, dette er opplysende i føre-var vurderinger, og er naturligvis uproblematisk når premisset er klart. Mitt hovedanliggende utover økosystemkonsekvenser er, slik det er gjengitt i artikkelen, at vi snakker om store enkeltutslipp, og at det blir meningsløst å argumentere mot betydningen av disse ved å vise til at de utgjør promille av de globale utslippene. Det samme kan man hevde om alle enkeltutslipp, så dette blir et klassisk allmenningens tragedie-argument. I disse dager legges også fram en ny internasjonal rapport om mulige vippepunkter i klimasystemene som skal presenteres på det kommende klimatoppmøtet. Noe av poenget her er nettopp at vi må være forberedt – i den grad det er mulig – på ikke-lineære responser, vippepunkter og worst-cases, men selvsagt aller helst gjøre vårt ytterste for å unngå dem.
