Sanna: – Alle apper er dating-apper om du er modig nok!

Hei Sanna!

Jeg skriver om noe sårt, men veldig konkret: Hvor kan jeg finne en kvinne, en kjæreste?

Jeg er en enslig mann på 48 år. Jeg har dessverre ingen egne barn, men jeg har både nieser og nevøer jeg er glad i. Jeg er også fortsatt villig til å bli far om det skulle bli aktuelt. 

På mange måter er jeg en helt vanlig mann. Jeg er ganske gjennomsnittlig: høyde, vekt, yrke, lønn. Jeg eier min egen bolig og har livet på stell. Jeg bor på bygda, men det er ikke veldig langt til et par byer med en viss størrelse. Det bør være cirka 30 000 kvinner på en overkommelig avstand fra meg. Problemet er at jeg ikke møter noen av dem – eller dem jeg møter, er gift. 

Jeg er aktiv i småbrukerlaget og spellemannslaget. Jeg har en jobb jeg trives med og venner jeg liker å være sammen med. Alt er bra, bortsett fra dette med dame. 

Jeg har vært enslig nå i 10 år. I begynnelsen – da mitt nokså langvarige samboerskap tok slutt – trodde jeg at dette ville ordne seg med tiden. Men det har ikke ordnet seg.

Jeg har prøvd Tinder, men det er ikke noe for meg. Det er masete. Jeg er en rolig type. Har du noen tips? 

Tanken på å måtte tilbringe resten av livet alene er ganske nedslående. Utseendet mitt er ok. 

Einar

***

Kjære Einar,

Tusen takk for ditt spørsmål. Jeg forstår godt at det er sårt og vondt. Det er heller ikke første gang jeg får dette spørsmålet. Over én million nordmenn er single, mange av dem ufrivillig.

SANNA INTERVJUER:

Pluss

Pluss

– Er det historiefagets oppgave å få unge mennesker til å mislike landet sitt?

Jeg husker dessuten godt da jeg selv var enslig og ikke visste hvor lenge det skulle vare. Jeg beholdt stort sett troen og håpet, men det hendte at jeg innimellom tenkte det samme om deg: Tenk om jeg aldri finner noen? Tanken var, som du sier, nedslående. 

Det ligger også en slags kulturell forventning, følte jeg i hvert fall, at man må trives som enslig. Å vise og fortelle at man savner noen, er ikke helt stuerent. Trolig fordi man ikke virker så vellykket da? 

Men på en måte er det også litt sant: Man er attraktiv for andre først når det ser ut at man har et godt liv som man trives med. For meg virker det som du oppfyller dette kriteriet. Du sier at du er aktiv i småbrukerlaget og spellemannlaget og at du har en jobb og venner du liker. Det er et veldig fint utgangspunkt, synes jeg. Du er ikke en stusslig gubbe som ligger og lider i nederste hylle. Du har interesser og hobbyer, og som du selv skriver: Du har livet på stell.

Hvis du tenker etter, er det noen andre hobbyer du kunne prøvd eller drevet med? Et keramikk-kurs for eksempel har garantert en tung overvekt av kvinner. Eller hva med det lokale amatørteateret? Eller kan du synge? Hva med et blandet kor? Eller lokal- og partipolitikken? Hvis du bare greier (rent ideologisk, altså), så velger du et parti med en viss overvekt av kvinner. SV, MDG kanskje? Det er ingen vits i å satse på Frp. Men du er kanskje en Senterparti-mann fra før, hobbyene dine tatt i betraktning?

Jeg er tilbøyelig til å være enig med deg når det gjelder Tinder. Jeg har ikke vært der selv, men jeg har hatt, og har, nok venninner på Tinder-kjøret. Det høres lite fristende ut, nettopp fordi det er så lite organisk og naturlig. 

Har du sjekket ut turvenn.no eller DNTs singelturer – forutsatt at du liker turgåing? Du kan melde deg både på DNTs singelturer til Kaldhusseter, Ramfjellet og Geilo i sommer, om du har nok lyst og nok ferie. DNT har egen påmelding til kvinner og menn slik at de får en noenlunde jevn kjønnsfordeling på disse turene. På en fjelltur er det lett og naturlig å bli kjent med mennesker. Og selv om du ikke skulle bli kjent med din neste kjæreste ennå, så får du en fin tur og en flott naturopplevelse. Du kan med andre ord ikke tape noe. 

Og så har jeg en litt utradisjonell og finurlig idé. Min mann fant meg på Instagram. Jeg lå bare hjemme på sofaen og ante ingenting. Instagram er ikke en sjekke-app, men som min mann alltid sier: «Every app is a dating app if you are brave enough.» Altså, alle apper er dating-apper om du er modig nok. Hva med de kvinnene du kjenner eller kjenner til på Facebook, Instagram og LinkedIn? Er det noen du liker godt eller bare er litt nysgjerrig på? Da kan du litt uskyldig begynne å kommentere hennes bilder og innlegg – og etter hvert nesten like uskyldig «slide into her DMs»?

Men her er det viktig å ikke være creepy. Gjør det så morsomt, smart og uforpliktende som du bare klarer i begynnelsen – og så kan det utvikle seg til noe mer dersom du får ønsket respons. 

Altså, ikke send en melding og spør om dere skal ta kaffe med én gang. Det er for rett frem. Ta utgangspunkt i noe denne kvinnen driver med og interesserer seg for – og kommenter det. Det kan være begynnelsen på en samtale. En samtale kan føre til at dere treffes når du eller hun etter hvert tar initiativ til det.

Det er også viktig at du ikke sender den samme meldingen til flere kvinner samtidig. Kvinner på små steder snakker sammen. Lag en prioritert liste og jobb deg nedover. 

Aller viktigst: Ikke mist håpet! Det er ikke noe galt med deg!

Masse lykke til, Einar!

Sanna