Folkestyret har blitt et partistyre

Valget i 2025 viser at engasjementet er høyt, med nærmere 80 prosent valgdeltagelse. Men bak glansbildene skjuler det seg en modell som er tillitsbasert, men også utdatert. Det er lite rom for velgerstyring, for mye makt bak kulissene, og en samfunnsdebatt som stadig blir mer polarisert.

Derfor er det på høy tid å diskutere hvordan valgordningen kan styrkes og fornyes, før den sakte mister relevans. Jeg foreslår fem konkrete tiltak: 

1. Forbud mot politiske pengegaver

Når økonomiske interesser får hjulpet valgkampene, forvitrer tilliten bit for bit. Politikken som skal føre landet videre, skal avgjøres i stemmelokalene, ikke i sponsormøter. Dette gjelder både fagforbund og såkalte «rike onkler». Et totalforbud mot politiske pengegaver ville jevnet ut spillereglene og sikret en renere og ryddigere politikkutviklingsprosess i partiene. 

2. Obligatorisk stemmegivning

Les også:

Pluss

Pluss

Trontaledebatten ga oss en pekepinn på hvilket Frp vi kan forvente fremover

Alexander Z. Ibsen

Vi lever i et land med sterke rettigheter, trygghet og velferdsordninger de fleste i verden bare kan drømme om. Det er resultatet av et demokrati som har fungert. Da skulle det bare mangle at vi alle også deltar i det. Stemmegivning burde være en naturlig del av borgerplikten, på linje med å betale skatt eller stille til jurytjeneste. 

Et krav om å stemme, etter modell fra Australia, er også nettopp det vi trenger i en tid med økt polarisering. Når det ofte er de høylytte og ideologiske som preger valgresultatet, kan et slikt tiltak trekke med flere av de moderate velgerne og gjøre politikken mer representativ. 

Borgerrettigheter henger sammen med borgerplikter, og derfor bør stemmegivningen være obligatorisk.

3. Strykemulighet ved stortingsvalg

Velgerne bør kunne si tydelig ifra om hvem de ønsker – og ikke ønsker – skal representere dem. Partiene har i dag for mye makt ved listesammensetning, noe som kan resultere i at valg i større grad påvirkes av personer fremfor politikk. Derfor bør man ikke bare gjeninnføre strykningsmuligheten, men også gjøre det lettere for velgerne å få gjennomslag på denne måten. En lavere stryketerskel ved stortingsvalg, lik den vi tidligere har hatt ved fylkesvalg, ville gitt folk reell innflytelse over hvem som faktisk havner på Stortinget, og gjort partiene mer ansvarlige overfor sine egne velgere. 

4. Felles valg hvert fjerde år

Når stortings-, fylkes- og kommunevalg skjer samtidig får velgerne én tydelig valgdag å forholde seg til. Da kan politikken kobles til resultater. Hvem som styrer kommunene, fylkene og nasjonalt henger sammen, og velgerne kan belønne eller straffe samlet. Samlede valg betyr også lavere kostnader, færre kostnader og mer effektiv ressursbruk.

5. Strengere krav for nye partier og lister

Les også:

Pluss

Pluss

– Problemer som ikke løses, skaper populisme

Det må bli vanskeligere å stille til valg. I dag kan hvem som helst samle noen underskrifter og starte et parti uten å vise til reell støtte. Som eksempel kreves det bare 874 underskrifter i mitt valgdistrikt, Aust-Agder, ved stortingsvalg. Lokalt er kravet 1 prosent av stemmeberettigede. Resultatet er et uoversiktlig politisk landskap og svekket styringsdyktighet, særlig lokalt. Det skal være lett å stemme, men krevende å bli stemt inn.

Når det er sagt, er demokratiet vårt langt fra å befinne seg i en krise. Nettopp derfor er dette det perfekte tidspunktet for reform. Høy tillit gir oss en sjanse til å fornye systemet fremfor å slå oss til ro med at alt fungerer som før. 

Et demokrati som ikke fornyer seg, lever på lånt tid. Det er ikke et sjansespill jeg har lyst til å delta i.

Kitty Theobald Gjerland er  nestleder i Agder Unge Høyre, men skriver her på vegne av seg selv.