– Det er et hysterisk fokus på mat blant foreldrene

Skal det være brødskiver med svett gulost i dag? Eller hva med en laksegrateng og kokte grønnsaker? Det er store forskjeller på mattilbudet ved kommunale og private barnehager – og generelt mellom barnehager. Noen private barnehager har egen kokk, og serverer gjennomgående sunn og hjemmelaget mat, mens kommunale barnehager har et stramt matbudsjett og menyen deres domineres av brødskiver. Det er også store forskjeller på hvor mye maten koster, alt fra de kommunale cirka 300 kronene i måneden til noen private barnehager som tar over 1000 kroner i måneden. 

Samtidig er foreldregenerasjonen blitt mer og mer opptatt av mat.

Barnehagestyrer Jennie Furulund ved private Lundgaardsløkka barnehage på Lillehammer undrer seg over foreldrenes fokus på mat. Det er viktig med ordentlige måltider, sier hun, men det burde ikke være det viktigste. Når hun spør ungdommer og unge voksne som har vært barn i barnehagen hennes om hva de husker best fra barnehagen, er det ingen som nevner mat.

– De husker vennene de hadde, tilhørigheten sin i gruppen, og at noen var glad i dem.

Hysterisk fokus på mat

På besøksdagene er mat gjerne et yndlingstema, det foreldrene spør aller mest om. Foreldrene er ute og shopper barnehager, er kritiske og kravstore.

– Men det er bare bra. Da skjerper vi oss.

Det som likevel forundrer Furulund er hva foreldrene opplever som viktig. Mat har seilt opp som det aller viktigste de siste årene.

– Det er et nesten hysterisk fokus på mat.

Spørsmålet den mangeårige barnehagelæreren og -styreren savner er: «Hva gjør dere for at barnet mitt skal føle tilhørighet?»

Hun forteller at de har mistet barn på grunn av mattilbudet. På Lundgaardsløkka har de varm mat to ganger i uken. Denne uken serveres det pastagrateng på tirsdag og fiskeboller på onsdag. Neste uke blir det suppe og laks. De andre dagene serveres det brødmat. Med sunt og variert pålegg.

– Det er aldri noe søtt eller usunt på brødskiven hos oss.

Vi er mer opptatt av å gå på ski

Furulund forteller at varm mat to ganger i uken er en bevisst prioritering – eller nedprioritering, litt ettersom hvordan man ser på det. På Lundgaardsløkka ønsker man at de voksne skal være med barna, ikke på kjøkkenet. 

– Vi prioriterer andre ting foran maten. Her er vi mer opptatt av å gå på ski.

Det ser man når man kommer inn: De små skiene står på rekke og rad ved inngangen til barnehagen. Har barnet ikke ski, låner skibanken ut små skipar. 

– Ikke rart nordmenn er så gode på ski! De har egen skibank!

Furulund selv er svensk. Hennes barnehage er privat, og tar 500 kroner i matpenger i måneden. Hun tror at hvis de hadde tatt 1000 kroner i måneden, ville folk valgt den kommunale barnehagen i nærheten i stedet. 

– Vi har landet på en middelvei som foreldrene har råd til og som pedagogene er med på. 

Hvis de skulle ha servert mer varm mat, måtte de ha gjort noen grep som Furulund ikke er så glad i.

– Jeg vet hva det koster å ansette noen. Jeg vil ikke ha flere barn i barnehagen for å få det til. Jeg vil ha voksne på de barna vi har. 

Nå har Furulund ansatt en kjøkkenhjelp to dager i uken, slik at hun slipper å ta inn ekstra barn eller at noen av pedagogene må stå på kjøkkenet. Kjøkkenhjelpen kommer altså på toppen av grunnbemanningen, understreker barnehagestyreren.

Det er et paradoks, påpeker Furulund, med alt dette fokuset på mat i barnehagen.

– Og så begynner de på skolen og har null mattilbud!

Ultraprosessert og allergier

Barnehagelærer Ira Johanna Lehti har tilsvarende erfaringer fra Oslo. Hun har jobbet som barnehagestyrer og pedagogisk leder i 22 år, både i private og kommunale barnehager, både i Oslo øst og vest. Nå er hun fagleder i bydelen Alna. Hun sier omtrent det samme som Furulund ved Lundgaardsløkka:

– Jeg mener at voksentettheten skal være der barna er, ikke på kjøkkenet.

Lehti påpeker at som barnehagelærer eller barne- og ungdomsarbeider har man heller ikke utdannelse når det gjelder mat og matlaging. Man er avhengig av å ha noen i barnehagen som liker å lage mat. I bydelen Alna har barnehagene fått inspirasjonshefter med matoppskrifter. 

Hun bekrefter Furulunds fortelling om foreldre som er blitt veldig opphengt i mattilbudet.

– Stabile voksne med god utdannelse, det spør man ikke om. Det er ikke relasjoner som er viktigst, men hva barn får til mat. Det er et merkelig fokus. 

Fokuset er noe større på Oslo vest, sier Lehti. Der er det mer søkelys på ultraprosessert og ikke-ultraprosessert mat. Og det er en del allergier. Lehti forteller at de på et tidspunkt måtte begynne å kreve legeattest på matallergier. Foreldrene selvdiagnostiserte barna med både gluten- og melkeallergi.

Sosioøkonomiske forskjeller

Ved å ta opp mot 1000 kroner i matpenger, som enkelte private barnehager gjør, ekskluderer man noen familier, mener Lehti. 

– Kommunale barnehager scorer som regel dårlig på mat i foreldreundersøkelsen, men da tenker ikke foreldrene på hvor mye de faktisk får for 300 kroner. 

– Jeg må innrømme at jeg gjerne hadde betalt dobbelt eller trippelt så mye om jeg hadde sluppet alle matpakkene, en til tre avhengig av dagen, samt tre frukter til den felles fruktkurven. Det er jo et show!

– Jeg er faktisk imot å ta frukt. Da blir sosioøkonomiske forskjeller så synlige. Det er mye bedre om frukten er innbakt i kostpengene. Det føles ikke greit for den forelderen som ikke har råd til å bidra. 

– Men er ikke sosioøkonomiske forskjeller ganske synlige med én gang barna åpner matpakken sin i barnehagen?

– På sett og vis, ja. Da jeg jobbet som pedagogisk leder, måtte jeg i ny og ne veilede foreldre om hva som er en god matpakke. Det er mye manglende kunnskap der ute. Ikke alle vet for eksempel at loff ikke er sunt. 

Lehti ga helt konkrete tips til innholdet i matpakken.

På den andre enden av skalaen har man noen barn med klemmeyoghurt, smoothie eller risifrutti hver dag som en del av matpakken sin, forteller Lehti.

– Det blir ganske kostbart i lengden. 

Hun forteller også en anekdote om en far som ikke ville smøre matpakker. Han spurte Lehti om de ansatte kunne gjøre det for ham. «Jeg kan betale for tjenesten», sa han. 

Fiskekaker med følehorn

Matpakkene har endret seg en del de siste 22 årene Ira Johanna Lehti har jobbet i barnehagen. Det var verre før, med matpakker som var rene tapasbarer, mimrer hun. En jente kom med fiskekaker som så ut som sommerfugler med følehorn laget av reddik. Jenta ville ikke ødelegge sommerfuglene og spiste ikke.

– Jeg er opptatt av at mat skal se ut som mat. 

Lehti sa ifra til foreldrene.

Hun mimrer også over at det i en periode var veldig moteriktig med lapper til barna. Da slet de pedagogiske lederne, fordi de måtte lese de lappene.

– Men de helt ekstreme matpakkene var trendy kanskje for ti år siden. Det kom ut en bok som mange ble inspirert av. Nå er man litt mer tilbake på det gamle med to skiver og en gulrot. 

Furulund ved Lundgaardsløkka er på linje med Lehti. Det hender fortsatt at barn dukker opp med svære matpakker, med flere avdelinger og etasjer.

– Barnet vet jo ikke hvor hen skal begynne! Det blir for mye.

Et lite barn spiser ikke som flere bygningsarbeidere, sier Lehti.

Jennie Furulund er svensk og Ira Johanna Lehti er finsk. Begge savner varm mat i barnehagen, som en selvfølge. Det har man både i Sverige og i Finland. Det Lehti savner aller mest er en person som ordner alt knyttet til maten, som i Finland. 

– Hun som kommer med trallen og drar med trallen. 

Slik at de ansatte kan gjøre den pedagogiske jobben sin knyttet til barna.

Det er det som bekymrer Lehti med private barnehagers mattilbud.

– Når de ansetter en kokk, går den utover grunnbemanningen? Har de færre hender på barna? 

Mat som konkurransefortrinn

Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Marius Iversen ved Private barnehagers landsforbund (PBL) avkrefter Lehtis hypotese. De private barnehagers gode mattilbud som sikrer barna et godt kosthold og utjevner sosiale forskjeller, kommer i tillegg til et godt basistilbud, ikke i stedet for. Private barnehager oppfyller bemannings- og pedagognormen i like høy grad som de kommunale, sier han.

– Årsverk, eller deler av årsverk, med andre arbeidsoppgaver – som for eksempel kokker eller kjøkkenassistenter – teller normalt ikke som del av grunnbemanningen. Dette er altså ressurser som kommer i tillegg til den ordinære grunnbemanningen.

– Mange private barnehager har et mye bedre mattilbud enn kommunale barnehager, kan det se ut som. Er det slik? Og er det bevisst? For å konkurrere om foreldrene/barna?

– Mange barn spiser flere måltider i barnehagen enn de gjør hjemme. Klarer barnehagene å bidra til å etablere gode kostholdsvaner, vil det virke forebyggende og bidra til sosial utjevning. Det vil også bidra til en god folkehelse på sikt. 

Iversen sier at deres opplevelse er at det i mange barnehager er stor bevissthet omkring betydningen av et godt mattilbud. Tilbakemeldingene fra foreldreundersøkelser viser at foreldre med barn i private barnehager er noe mer fornøyde med mattilbudet enn foreldre til barn i kommunale barnehager. Foreldrene til barn i private barnehager opplever i større grad at barnehagen har tilstrekkelig fokus på mat og kosthold, og de opplever i større grad at maten som serveres i barnehagen er sunn.

– Når noen barnehager har en særlig satsing på mat og kosthold, handler det om å gi et best mulig barnehagetilbud til barn, i tråd med familienes ønsker. For foreldrene er det nok summen av innhold og kvalitet som barnehagen kan tilby, i tillegg til beliggenhet og andre faktorer, som avgjør hvilke barnehager de velger.

– Det er private barnehager som tar opp mot 1000 kroner i matpenger i måneden. Er det helt uproblematisk, slik som dere ser det?

– De ferskeste tilgjengelige tallene fra Utdanningsdirektoratet viser at private barnehager i gjennomsnitt tar 62,7 kroner mer i måneden enn kommunale barnehager i kostpenger. Det utgjør en forskjell på om lag tre kroner per dag.

I snitt er kostpengene (2023-tall) i private barnehager på 395 kroner i måneden, forteller Iversen. Det er noen enkeltbarnehager som tar betydelig mer. Kun to private barnehager i Norge hadde i 2023 kostpenger på mer enn 1000 kroner i måneden.

– I denne sammenhengen er det også viktig å ha med seg at kostpengene ikke bare dekker kostnadene til råvarer, men også til eventuell kokk eller kjøkkenhjelp som kommer på toppen av barnehagens grunnbemanning. De barnehagene som har kokk eller kjøkkenhjelp, eller kjøper ferdige måltider, vil kunne frigjøre mer pedagogiske ressurser til pedagogisk arbeid med barna og dermed styrke flere deler av barnehagekvaliteten.

Innovasjon og kvalitet

Stortingsrepresentant Kari-Anne Jønnes er Høyres barnehagepolitiske talskvinne. Hun har ikke noe imot at private barnehager serverer bedre mat enn de kommunale. 

– Høyre mener et mangfoldig barnehagetilbud med valgfrihet for foreldrene er en styrke for norsk barnehagesektor, og at det bidrar til innovasjon og kvalitet. Det er flott at mange barnehager har måltider, sunn kost og tema som «fra jord til bord» som fokusområde for sin barnehage.

– Dette gjør også at ulike barnehager har ulik kostpris. De dyreste private aktørene kan ta over 1000 kroner i måneden, mens nøkterne kommunale «brødbarnehager» tar under en tredjedel av det. Er det bra eller dårlig, synes du?

– Ulike tilbud om mat fører til ulik pris, det er ikke unaturlig. I høringen til ny barnehagelov foreslo Støre-regjeringen makspris på kostpris i barnehage, noe Høyre var tydelig negative til. Jeg tar som en selvfølge at det forslaget er lagt bort, siden det ikke har vært en del av forhandlingene. Det ville ført til at alle barnehagene som har mat eller matproduksjon som sin profil eller som svært viktig del av barnehagetilbudet, måtte avviklet eller endret det betraktelig. 

Fremfor å innføre nasjonal makspris og dermed restriksjoner, mener Høyre at kostprisen bør være en del av totalen for lavinntektsfamilier, slik at kostprisen ikke legges på toppen av kostnaden for barnehage for de som har redusert pris. 

– Staten skal være mest for de som trenger det mest, det er helt greit at det er ulik pris for ulikt tilbud, og at de som har råd til det betaler prisen det koster. De som ikke har råd, skal få samme tilbud til redusert pris.

På menyen neste uke

På Lundgaardsløkka forberedes og planlegges menyen til de kommende ukene og månedene. Det henger en lapp på kjøleskapsdøren der de ansatte skriver ned barnas ønsker. Går de gjennom, blir det fiskekaker, kjøttkaker og pannekaker å få i nærmeste fremtid.

Jan Erik ser ut til å ønske seg lungemos med tilbehør.