– Det er ikke bare i Nederland vi ser at folk tar et ideologisk oppgjør med sosialistiske styresett

– Det vi nå ser i Nederland, er et tydelig tegn på at de politiske vindene i Europa skifter kurs. Uregulert massemigrasjon og en klimapolitikk som årelater både middelklassen og bøndene, har bidratt til en politisk oppvåkning og betydelig vekst hos verdikonservative og såkalte populistiske partier. 

Christian Tybring-Gjedde tror det blåser nye politiske vinder i hele Europa, og at disse blåser mot høyre. Det innebærer ikke bare vekst i høyrepopulistiske partier, men også at disse får økt innflytelse. Det tydeligste og ferskeste eksempelet på begge trender på kontinentet er Geert Wilders braksuksess ved det nederlandske valget og nå lanseringen av utkast til regjeringsavtale sammen med blant annet sentrum-høyre-partier. Vi ba Frps representant fra Oslo gi sitt syn på den politiske utviklingen i Nederland. Er dette en mulig modell for andre partier på den europeiske høyresiden?

Nei til innvandring og klimapolitikk

Geert Wilders’ regjeringsavtale varsler en sterk innskrenkning av innvandring og en tøffere linje på integrering og justis. I tillegg går den til frontalangrep på politikk innenfor det grønne skiftet som rammer industri og landbruk. 

 – Det er ikke bare i Nederland vi ser at folk tar et ideologisk oppgjør med sosialistiske styresett, og en ikke-bærekraftig innvandrings-, integrerings- og klimapolitikk som springer ut fra overnasjonale globalistiske institusjoner uten demokratisk legitimitet. I England var svaret på disse problemene Brexit. I Italia vant høyrekoalisjonen stiftet av Fratelli d'Italia, Lega, og Forza Italia. I Argentina feide libertarianeren Javier Milei sosialistene av banen. I Canada har de konservative ledet av Pierre Poilievre et jerngrep på velgerne og ville ha tatt over for Trudeau, hadde det vært valg i dag. Og eksemplene er mange flere. Poenget er at folk verden over begynner å få nok av store samfunnsmessige omveltninger de aldri har blitt spurt om de vil ha, som eksempelvis en veldig høy innvandring eller skyhøye energipriser. 

I avtalen erklæres det at Nederland befinner seg i en «asylkrise» og at landet dermed bør trekke seg fra EUs omfordelingsordning for flyktninger. Det skal arbeides for å repatriere udokumenterte migranter, og økonomisk bistand til innvandrere skal begrenses. Når det gjelder klimapolitikk, krever avtalen reforhandling i både krav om nitratutslipp fra landbruket og at det kuttes i CO2-avgifter. I tillegg skal det satses klarere på kjernekraft.

Flere partier våkner

Det påfallende er likefullt at avtalen ikke erklærer motstand mot EU og NATO, slik man gjerne har sett fra andre høyrepopulistiske partier. I tillegg slår avtalen fast at Nederland skal fortsette å støtte Ukraina militært, politisk, økonomisk og moralsk. Også dette er et godt grep, ifølge Tybring-Gjedde:

– Det er klokt av Geert Wilders å stå fast på støtten til NATO og Ukraina i den sikkerhetspolitiske situasjonen verden befinner seg i. Dette er heller neppe noen store kameler for PVV [Frihetspartiet, ledet av Geert Wilders, red. anm.] å svelge. Støtten til EU er trolig mer av taktisk art, da Wilders tidligere har uttalt seg meget kritisk til EU. Kritikken tonet han ned frem mot valget, og fokuserte mer på at han ville forme EU og reformere organisasjonen. Så å hevde at Wilders eller den nye (potensielle) regjeringen er særs pro-EU, mener jeg blir en noe ufullstendig analyse.

– Ser vi lignende utvikling i politikken i hele Europa og også i Norge?

– Norge er neppe isolert fra disse politiske vindene som nå endrer retning verden over, selv om vi her på berget ofte ligger noen år etter. Jeg er optimistisk på at det vil være langt flere partier i Norge enn Frp, som vil fokusere på strammere innvandringspolitikk, høyere krav til integrering, strengere straffer på justissektor og en betydelig realitetsorientering i klimapolitikken. Vi ser allerede at Høyre forsøker å ta mer eierskap på spesielt innvandring og justis. Det er bra at flere partier våkner opp smått om sen.