Bakgrunnen kan bli hennes styrke som dronning, mener Fædrelandsvennens Vidar Udjus.
Etter et år med alvorlig sykdom, Epstein-avsløringer og belastningen rundt sønnen Marius Borg Høiby, er Mette-Marit blitt Norges dronning. I Sørlandets største avis merker politisk redaktør Vidar Udjus en endring: Kritikken er ikke borte, men blir i større grad ledsaget av omsorg, lokal stolthet og forventning til rollen hun nå skal fylle.
– Bakgrunnen kan bli hennes styrke som dronning, sier han.
I Fædrelandsvennens redaksjonslokaler ved Domkirkeplassen i Kristiansand mener Udjus at Mette-Marit fortsatt oppfattes som en lokal skikkelse, selv etter 25 år i kongefamilien. Avisen dekker hele Sørlandet, og politisk redaktør opplever at reaksjonene fra lesere og bidragsytere peker i samme retning: Hun er fortsatt en av deres egne, kanskje tydeligere nå som hun er blitt dronning.
Mette-Marit Tjessem Høiby ble født i Kristiansand 19. august 1973 og vokste opp i Vågsbygd. Hun gikk på Slettheia skole og senere Kristiansand katedralskole. I 1999 møtte hun daværende kronprins Haakon på Quartfestivalen i Kristiansand. To år senere giftet de seg i Oslo domkirke.
For Udjus er Mette-Marits lokale tilhørighet ikke bare et spørsmål om fødested. Mange kristiansandianere har møtt henne, kjenner familien eller har en konkret forbindelse til miljøene hun kommer fra.
– Hun ble født og vokste opp på Slettheia i Vågsbygd, og en del husker henne personlig derfra. Folk ser henne også fra tid til annen når hun er hjemme for å besøke moren sin. Det gir en nærhet, og jeg opplever at mange kjenner på både stolthet og en form for nærhet til henne.
At hun har beholdt sørlandsdialekten, bidrar også til denne nærheten. Da NRK intervjuet folk i Kristiansand etter kong Haralds død, viste flere til nettopp bytilhørigheten og dialekten. Udjus mener dette samsvarer med det han selv hører fra sørlandske miljøer.
– Mange kjenner familien hennes, og gjennom det opplever de også en nærhet til henne. Det finnes republikanere som likevel synes det er litt stas at Mette-Marit er herfra.
Udjus understreker at dette ikke er en måling. Men som redaktør for en avis med lesere og bidragsytere over hele Agder, har han merket et skifte i tonen i innleggene og reaksjonene som kommer til redaksjonen.
Da nye dokumenter fra Jeffrey Epstein-saken ble offentliggjort tidligere i år, ble det kjent at kontakten mellom Mette-Marit og den overgrepsdømte amerikanske finansmannen var mer omfattende enn det som tidligere var kjent. I 2019 opplyste Slottet at kronprinsessen hadde møtt Epstein flere ganger i perioden 2011–2013. Nye e-poster viste imidlertid kontakt også i 2014, slik VG dokumenterte i januar. Slottet erkjente etterpå at opplysningene fra 2019 dermed ikke ga et fullstendig bilde av kontakten.
Mette-Marit har beklaget kontakten med Epstein og sagt at hun utviste dårlig dømmekraft. I et senere intervju med NRK sa hun at hun ble manipulert og lurt. Kronprinsessens intervju med NRK var hennes første større offentlige forklaring etter at de nye opplysningene ble kjent.
Udjus mener Epstein-avsløringene rammet bredt, fordi de brøt med publikums inntrykk av et kongepar som reiser på kommunebesøk, fylkesturer og møter med frivillige organisasjoner.
– Bildet vi har hatt, og som Slottet også har forsøkt å skape, er at de reiser på kommunebesøk og fylkesturer. Mette-Marit har sin profil knyttet til blant annet litteratur. Så får vi plutselig et innblikk i en verden som jeg tror de fleste opplever som helt skandaløs: å omgås og reise sammen med folk som er veldig langt unna den norske folkesjelen.
Samtidig har Udjus registrert at kritikken i større grad nå står side om side med omtanke. Det gjelder både helsen hennes og overgangen til den nye rollen som dronning.
– Først og fremst tror jeg mange har et genuint ønske om at det skal gå bra med helsen hennes, og at hun skal komme tilbake i fullt slag. Men jeg tror også mange har store forhåpninger til henne: at hun skal vokse inn i rollen og prege den.
Mette-Marit fikk diagnosen lungefibrose i 2018. Sykdommen ble senere forverret, og i juni gjennomgikk hun en lungetransplantasjon ved Rikshospitalet. Etter inngrepet har hun også hatt komplikasjoner som krevde ny medisinsk oppfølging.
Også før Epstein-saken var Mette-Marit en kontroversiell figur. Da forholdet til kronprins Haakon ble offentlig kjent, ble hun møtt med omfattende kritikk knyttet til fortiden som alenemor og det hun selv omtalte som «utagerende festing». Før bryllupet i 2001 erkjente hun at hun hadde tatt valg hun ikke kunne gjøre om igjen.
De senere årene har hun også stått i den private og offentlige belastningen rundt sønnen Marius Borg Høiby. Oslo tingrett dømte ham i juni til fire års fengsel for blant annet to voldtekter, mishandling i nære relasjoner og flere andre forhold. Dommen er anket og dermed ikke rettskraftig.
Udjus har selv vært republikaner så lenge han har hatt et bevisst forhold til statsformen. Det er derfor ikke en ukritisk tilhenger av monarkiet som beskriver den sterke lokale tilslutningen rundt Mette-Marit og kongefamilien.
Han mener det prinsipielt svakeste argumentet for monarkiet er at institusjonen bør bestå fordi dem som tilfeldigvis arver embetet, gjør en god jobb. Samtidig sier han at kong Harald og kong Haakon gjør det vanskelig å se for seg en realistisk vei til en annen statsform nå.
– Jeg er selv republikaner, men jeg ser jo at det i realistisk forstand er en håpløs kamp så lenge vi har disse kongene. De gjør det nesten umulig å være republikaner, i hvert fall dersom man håper på en endring av statsformen.
Han ble selv berørt da nyheten om kong Haralds død kom. Og han opplevde at kong Haakons første tale etter tronskiftet bidro til å styrke oppslutningen om kongehuset ytterligere.
– Den talen den nye kongen holdt, var, etter mitt syn, ti av ti. Den viste at dette er en rolle han er svært godt forberedt på.
Udjus var også inne på det samme da NRK intervjuet ham lørdag etter kong Haralds død: Mette-Marits bakgrunn kan komme til å styrke henne som dronning.
Da hun kom inn i kongefamilien, måtte hun overbevise mange om at hun kunne fylle kronprinsesserollen. Over tid har hun gjort det gjennom arbeid knyttet til litteratur, kultur, psykisk helse, ungdom og utenforskap. Oversikten over dronningens offisielle arbeid omtaler disse innsatsområdene.
– Den åpenbart ekte nærheten hun føler i møte med mennesker som strever, og det at hun selv vet hva det vil si å leve et liv utenfor allfarvei, tror jeg kan være en styrke for henne.
Han mener det samme kan gjelde nå. Den omstridte fortiden og de senere skandalene er ikke borte, og vil fortsatt være en del av hennes offentlige biografi. Men Udjus mener livserfaringen også kan gi henne en troverdighet i møte med mennesker som står i sykdom, sorg eller utenforskap.
– Når hun nå går inn i dronningrollen med den historien hun har, som igjen har gjort henne omstridt, tror jeg de samme kvalitetene kan tas i bruk. Hun kan forme dronninggjerningen på en måte som er tro mot identiteten hennes, og som kan gi henne respekt også utover i landet, sier han.
For Udjus handler det sørlandske ikke bare om idyll, sommerby eller religiøs konservatisme. Kristiansand og Agder rommer både bedehuskultur, frimenigheter, festivaler, kunstliv og et langt mer sammensatt byliv enn de gamle forestillingene om «bibelbeltet» tilsier.
Han mener Mette-Marit bærer med seg en gjenkjennelig sørlandsk væremåte: en nøkternhet, lavmælt stil og evne til å møte andre uten å gjøre seg selv større enn dem.
– Evnen Mette-Marit har til å møte mennesker der de er, og det som ser ut som en balansert tilnærming også i kritiske situasjoner, håper jeg er noe hun har med seg fra det sørlandske lynnet.
Om det er nok til å gjøre Mette-Marit til Sørlandets dronning, gjenstår å se. Men inntrykket til Fædrelandsvennens redaktør er at Sørlandet, etter måneder med uro og skandaler, i større grad enn tidligere følger den nye dronningen med både forventning og omsorg.
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
