Lars Anders Johansson
Det svenske borgerskapets død
Svensk dannelse har gått tapt i en kulturkamp hvor det ikke finnes noen seierherre.
Svensk dannelse har gått tapt i en kulturkamp hvor det ikke finnes noen seierherre.
Sverige, bakenfor Svinesund, har vel alltid fremstått som nordmenns mer dannede fetter. Hos Søta bror har de slott og adel, designerklær og Belle Epoque-leiligheter som får Bygdøy Allé til å fremstå som en brakkeby. Jul hos Tante Pose er ingen match for stuen til Fanny og Alexander. Det snakkes mer dannet, klærne er mer elegante, og den gjengse smaken blant Stockholms intelligentsia er mer kosmopolitisk enn her. De har til og med hentet tilbake høflig flertallsform.
Samtidig har vi i Norge holdt tilbake på noen av de verste svenske eksessene. Vi mener ikke fyring med norsk ved er rasistisk, vi føler ikke samme behov for å sensurere Pippi (hun er i trygge hender her, kjære naboer!), og skal vi kalle noen for «fascister» synes vi som regel det er en forutsetning at de også er fascister. Mer eller mindre, i alle fall. Så snakker vi åpent om ting, og synes det var til pass at Knausgård (vår største nålevende høykulturelle eksportvare) fortalte dem at de er trangsynte kykloper.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
