SPALTIST

Donald Trumps utsagn om at USA ville forsvare europeiske allierte «hvis de oppfyller sine forpliktelser overfor oss» skapte reaksjoner, men kravet om at europeerne må bære mer av sin egen forsvarsbyrde deles av hele det amerikanske forsvarsetablissementet fra president Biden og ned til den menige soldat, skriver Asle Toje.

Sikkerhet er ikke lenger gratis

Alliansesolidariteten er et mindre problem enn dens svakhet.

Publisert

«War made the state and the state made war.» Charles Tillys berømte påstand i boken Coercion, Capital, and European States er på ny relevant nå som statssystemet utfordres av krigerske stormakter. I kjølvannet av rask opprustning og krigersk retorikk har Moskva angrepet Ukraina. De har truet med atomkrig når krigen de startet ikke gikk som håpet.

I respons styrker NATO grenseforsvaret. Alliansen har utplassert 40 000 soldater med tungt skyts langs østflanken i Baltikum og Polen. Det er i denne konteksten vi forstår at Norge har gått til det drastiske skritt å invitere amerikanske styrker til Trøndelag på semipermanent basis, i brudd med etablert praksis.

Et utsagn Donald Trump kom med under valgkampinnspurten i 2016 plager fremdeles europeerne. Siden Trump ofte får fortolkningshjelp av fiendtlig innstilte journalister, la oss ta oss bryet med å se på hva som faktisk ble sagt. Det var i et intervju med The New York Times at Trump ble spurt om han ville forsvare NATO-medlemmene i Baltikum dersom de ble angrepet. Trump svarte: «Hvis de oppfyller sine forpliktelser overfor oss, er svaret ja.»

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS