EU-kommisjonens justering av CO2-kvotemarkedet kan sammen med kompenserende tiltak og rimelig energi hindre industridød, mener NHO-direktør Per Øyvind Langeland. – Det har vært mer fokus på mål enn på gjennomføring, sier han om norske politikeres håndtering av det grønne skiftet.
Belgias sentralbanksjef Pierre Wunsch sa forrige uke at europeisk industri vil dø ut med en karbonpris på 200 euro tonnet, og at det er nødvendig med ulike former for støtte hvis den likevel skal overleve.
Politiske beslutningstakere må være «brutalt ærlige» om hva utslippskutt vil koste, oppfordrer Wunsch.
Minerva spurte NHO om konsekvensene av Wunschs scenario for også norsk industri.
– Kan industrien i EU tåle en karbonpris på 200 euro, eller vil det gi industridød?
– Europakommisjonens forslag til revisjon av EU-ETS i juli 2026 tilsier ikke en pris i den størrelsesordenen før nærmere 2040, svarer Per Øyvind Langeland.
Han er næringspolitisk direktør i NHO.
– Det EU-kommisjonen nå foreslår er en revidert utslippskurve som nettopp skal unngå at en får et for stramt kvotemarked og med det nedlegging eller flytting av industri ut av Europa.
Langeland påpeker også at flere tiltak tas i bruk for å kompensere EU-industrien. Det legges opp til at innbetalt karbonpris blir resirkulert til bedriftene gjennom støtteprogrammer for dekarbonisering og en egen bank opprettet for formålet. Det brukes også såkalte karbondifferansekontrakter for investeringer i for eksempel havvind. Bedrifter som eksporterer ut av Europa og konkurrerer i markeder uten karbonpris, kompenseres blant annet gjennom gratis kvoter.
– Nasjonalt bidrar rimelig og tilgjengelig fornybar kraft, raskere nettutbygging og virkemidler som reduserer risikoen ved grønne investeringer til det samme, ifølge Langeland.
Analyseselskapet Energy Aspects har nedjustert sine anslag for gjennomsnittlig karbonpris til 95 euro tonnet i perioden 2027–2030 og 124 euro tonnet i perioden 2031–2035, fra tidligere henholdsvis 97 euro og 136 euro, i etterkant av EU-kommisjonens justeringer i juli. For tiden ligger prisen på utslipp på utslipp i EU på rundt 85 euro pr. tonn.
– Hvilke konsekvenser har en karbonpris på 200 euro for norsk industri?
– Det er vanskelig å si presist, og kommer an på tidshorisonten og sektor, svarer Langeland.
– Høyere karbonpriser vil gjøre grønnere teknologier mer konkurransedyktige. Her har norsk industri flere fortrinn. Samtidig krever denne omstillingen store investeringer i fornybar energi og annen infrastruktur som tar tid. Målet er uansett å bygge konkurransefortrinn på lavutslippsløsninger.
I Norge har finanspolitikkutvalget foreslått å avvikle CO2-kompensasjonsordningen. Den er ekstremt dyrt og utgjør skadelig tilkarringsvirksomhet, mener utvalgsleder Ragnar Torvik.
– Tåler norsk industri en viss karbonpris, eller bør hele prisen kompenseres?
– Bedrifter som konkurrerer i verdensmarkedet, må kompenseres, mener Langeland.
– Inntil CBAM [regelverket for karbonprising av importerte varer] viser seg å fungere i praksis, bør øvrig industri kompenseres med gratis kvoter i varierende grad, etter dagens system. Poenget med kompensasjon er ikke å skjerme mot all pris, men å sikre konkurranse på like vilkår for å unngå karbonlekkasje og tap av konkurransekraft.
Fra og med 2024 er den årlige bevilgningen til CO2-kompensasjon begrenset til 7 milliarder kroner (men beløpet prisjusteres, i statsbudsjettet for 2026 ble det satt av 7,3 milliarder).
– Bør taket oppheves/heves?
– Nivået må stå i forhold til dekarboniseringen av europeisk kraftmiks, og så lenge det er en CO2-komponent i vannkraftprisen. Her er det viktig at myndighetene har tett dialog med industrien også fremover, sier Langeland.
– Er norske politikere «brutalt ærlige» om hva det grønne skiftet koster?
– Det har vært mer fokus på mål enn på gjennomføring. NHO har etterlyst større tydelighet om hvilke investeringer, hvilket kraftbehov og hvilke virkemidler som faktisk kreves for å nå ambisjonene.
– Tror du at EU når sine klimamål? Tror du at Norge gjør det?
– EU ligger godt an til å nå sine klimamål, men det vil være avhengig av mange usikre forhold slik som geopolitikkens utvikling videre. Norge kan også nå sine klimamål, men da gjennom internasjonalt samarbeid og kjøp av internasjonale kreditter, tror Langeland.
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
