KOMMENTAR

Året som endret alt

Verden – og med den rammene for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk – er varig endret. Norge må tenke nytt om handelspolitikk, forsvarspolitikk, Norden – og EU-medlemskap.

Publisert

Fredag var det et år siden den russiske invasjonen av Ukraina. På kort sikt har det betydd krig og død i Ukraina, og kraftkrise og inflasjon i Europa. Men denne krigen er ikke bare snakk om en krise her og nå: Krigen har fundamentalt endret vår verden.

De tredve årene etter Sovjetunionens fall i 1991 var i stor grad den amerikanskledede globaliseringens tidsalder. Det var en tid der Europa fortsatt trodde på muligheten for konstruktivt engasjement og handel med Russland. Det var en tid der Kinas vekst innebar billigere varer i Vesten, og hundrevis av millioner av mennesker løftet ut av fattigdom der. Og lenge etter at vi forstod at økonomisk fremgang og demokratisering ikke fulgte av hverandre hverken i Russland eller i Kina, fortsatte politikken som før.

For norsk utenrikspolitikk var det en tid som var så ubekymret at de fleste av våre viktigste debatter om Norges plass i verden – med unntak for EU-avstemningen i 1994 – handlet om bistand og menneskerettigheter. Den verdenen er borte. Og den kommer ikke tilbake.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS