KrF vil skrote tredelt foreldrepermisjon

En fersk rapport fra NAV viser at andelen foreldre som tar ulønnet permisjon i etterkant av foreldrepermisjon har økt kraftig. Økningen er størst, skriver NAV, etter at perioden ble delt i tre like deler. Nå vil KrF skrote tredelingen.

Fordelingen av foreldrepermisjon har vært en sak til debatt i flere tiår fra betalt permisjon på atten uker og muligheter for å ta ut totalt ett år i 1978 til fire ukers fedrekvote innført i 1993.

Under regjeringen Stoltenberg II ble den gradvis økt til 14 uker i 2013, for så å reduseres til 10 uker av Erna Solbergs regjering i 2014, men fedrekvoten ble siden økt til 15 uker i 2018 med tredeling.

Flere kvinner tar ut ulønnet permisjon

I 2021 tok 48 prosent av mødrene ut ulønnet permisjon. Dette er en økning fra tretti prosent i 2017, da fedrekvoten var på ti uker. I 2008, da fedrekvoten var på fire uker, var andelen som tok ut ulønnet permisjon bare atten prosent.

Jo færre uker som reserveres for mor, jo flere uker ulønnet permisjon tar mødrene ut. Dette viser tall fra NAV. I gjennomsnitt tar kvinner nå ut en ulønnet permisjonen på nesten fire måneder.

KrF vil skrote tredelingen

Med henvisning til rapporten la Olaug Bollestad (KrF) i forrige uke i Stortinget frem et representantforslag om å skrote tredelingen.

Istedenfor dagens tredeling ønsker KrF at ti uker reserveres for mor. De ønsker også ti uker reservert for far, samt at familiene selv fordeler de resterende ukene. KrF ønsker også å utvide permisjonen med fire uker.

– KrF mener familiene er fullt i stand til å bestemme hvordan dette skal være selv. Den nye NAV-undersøkelsen viser at nesten halvparten av alle mødre tok ut ulønnet permisjon i fjor. Mødrene var hjemme uten lønn, sykepenger, uten retten til pensjonsopptjening og feriepenger i seksten uker og fire dager. Jeg mener dette viser at tredelingen ikke treffer nybakte familier, sier Olaug Bollestad til Minerva og påpeker at KrF var eneste parti som stemte mot da tredelingen ble innført.

Kontraproduktivt likestillingstiltak.

– Intensjonen var likestilling, men i realiteten blir det motsatt når femti prosent av kvinnene tar ut over fire måneder ulønnet og står enda lenger utenfor arbeidet. I et likestillingsperspektiv er ikke dette bra.

Bollestad kaller ordningen rigid. Barn er ulike. Familier er ulike. Fedre og mødre er ulike.

– Jeg er for likestilling og lik lønn, sier hun og understreker viktigheten av at far er hjemme med ungen og bygger en relasjon.

KrF vil dermed gi ti uker til hver forelder, og la dem dele resten av ukene fritt. Da kan de planlegge utfra egen livssituasjon, men det er fremdeles kvinner som bærer ungene i ni måneder og kvinner som ammer dem

– Mor kan ikke innrette kroppen sin etter den rigide tredelingen på når hun kommer seg igjen. En skal ikke skrike på om de kommer i jobb likt på centimeteren. Jeg mener mor også må bruke tid på å komme seg. Det er jo ikke automatikk i at alt blir på stell rett etter at ungen er født. Vi vet at den fysiske og psykiske helsen ikke alltid er like raskt på plass, utdyper Bollestad, som syns det er store forventninger i en tung periode for mange småbarnsforeldre.

Hun kommer inn på den anbefalte ammeperioden og viser til at Helsedirektoratet sin anbefaling om amming, er i strid med det man kaller millimeterdelingen i tredelingen.

I nasjonale faglige retningslinjer hos Helsedirektoratet står det at barn, om mulig bør få morsmelk hele første leveår, og gjerne lenger dersom barn og mor trives med det. Direktoratet viser til WHO, som anbefaler at barn får morsmelk til de er to år og gjerne lenger.

– Det er bra at fedre tar ut permisjon, men vi vet også hvor viktig det er med ammeperioden. Dette kan vi ikke vedta oss vekk fra. Når vi i tillegg har Helsedirektoratets anbefaling om amming, er den i strid med millimeterdelingen i tredelingen, sier Bollestad og forteller at hun har møtt en del unge mødre som har dårlig samvittighet fordi det ikke er alle arbeidssituasjoner som er kompatible med ammetid.

– Noen jobber dag og nattskift. Noen jobber en times reise fra der de bor. Skal far reise til arbeidsplass for å amme eller hun reise hjem? Det funker ikke. Og den tiden de ikke er på jobb, sitter de kanskje med pumpen. Stresset har blitt ganske stort, sier hun og påpeker at kanskje far eller mor ikke kan ta ut permisjonen.

Familiene må få bestemme mer selv

Fedrekvoten er et godt incentiv til at far kommer raskt på banen, mener hun, men hver familie må få velge hvordan de gjør dette.

– Hva med Frps forslag om full fristilling av alle ukene?

– Jeg ser et behov for at far skal være en del av barnets liv. Begge foreldre bør sikres ti uker hver, mener KrF, men når disse ukene til far skal være, må familien bestemme selv. Mor har også seks uker etter fødselen der hun bør være hjemme. Dette er også helsefaglige råd.

– Tror du det er mulig å endre tredelingen?

– For oss er dette noe vi har stått på hele veien. Jeg håper partiene lytter til de som nå ber om at vi ikke må ha det så rigid. Det har heller ikke truffet på intensjonen som var at mor skal ut igjen i jobb. Jeg håper at politikerne kan si at vi hadde en tanke, men det ble ikke slik. Det er viktig å få en evaluering.

– Noen sier at kjære deg Olaug, vi har en av verdens beste foreldrepermisjoner. Ja, men vi kan ikke slå oss til ro med at vi har en av verdens lengste og beste. Når den ikke treffer, må vi kikke oss i speilet. Skrot dette som er så rigid. Hjelp oss og la oss få være med på å bestemme selv. Unger er forskjellige. Familier er forskjellige. KrF er opptatt av at valgfriheten skal være hos familiene selv.