En ikke-ideologisk høyrebølge blant unge

Skolevalget fikk i år unormalt mye oppmerksomhet i mediene. For mange kom det tilsynelatende som en stor overraskelse at Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) ble de to største partiene. Til sammen fikk de 41,1 prosent, med Unge Høyre sine 21,7 prosent og FpU sine 19,4 prosent.

Det viste seg nemlig at ideen om en ungdomsgenerasjon som var venstreradikale, verdiprogressive klimaaktivister dessverre ikke stemte. Nå var ungdommen istedenfor blitt selvopptatte, individualistiske og materialistiske. Den grønne solidariteten var byttet ut med grå likegyldighet. I hvert fall dersom vi skal tro analysene.

Blant annet brukte psykolog Line Marie Warholm spalten sin i Aftenposten på å spørre hvor vi var på vei hen med dette skolevalgresultatet, og mente det var en anledning for foreldre å gå i seg selv. «Skaff deg penger og makt, for DA kan du gjøre som du vil», var visstnok budskapet som hadde befestet seg hos ungdommen, ifølge Warholm. Eller som hun oppsummerer; «Mens kloden lider av global oppvarming, lider menneskene av sosial istid». 

Audun Lysbakken mente Unge Høyre hadde blitt anti-klima, da Ola Svenneby utbrøt at «Generasjon Greta Thunberg er død» under seiersrusen. Aage Borchgrevink sammenlignet nevnte Svenneby med ingen ringere enn Vladimir Putin. Atter andre pekte på TikTok, der FpU og Unge Høyre hadde vært svært populære, som den viktigste årsaken til høyresidens suksess. 

Alle reaksjonene bærer preg av dårlig skjult avsky mot høyresiden. Det er imidlertid et dårlig utgangspunkt for en analyse. Så hva skyldes egentlig fremgangen til høyresiden?

TikTok, dyktige debattanter og Greta Thunberg

En god og ærlig analyse kommer fra FpU sin egen nestleder og valgkampstrateg Ole Jakob Warlo her i Minerva. Han peker på at TikTok kun delvis kan forklare fremgangen til FpU, men at den først og fremst skyldes politiske saker og flinke debattanter, i kombinasjon med en nordisk høyrebølge blant unge. 

Det er utvilsomt store deler av sannhet i Warlos analyse. Skoledebattenes avgjørende rolle for skolevalgresultatet blir gjerne undervurdert av kommentatorer (og overvurdert av oss ungdomspolitikere). De glemmer at en enkelt skoledebattant kan gi store utslag for resultatet på den enkelte skole, og at laget rundt debattanten på stand også er svært viktig. Dermed blir organisasjonenes styrke utslagsgivende, hvor det gjelder å ha mange skolerte debattanter og medlemmer. 

Det er nok denne dimensjonen som delvis forklarer hvorfor FpU og Unge Høyre, som har svært dyktige debattanter og et stort team, gjorde det så bra, mens Rød Ungdom og Grønn Ungdom, som ikke har like sterke ressurser, gjorde det vesentlig dårligere.

Dessuten var nok TikTok en delforklaring på spesielt FpU sin suksess, selv om den neppe var den avgjørende. Ikke bare fordi det har gitt FpU mye oppmerksomhet blant unge som hyppig bruker det sosiale mediet, men ikke minst fordi det har gitt dem muligheten til å komme med deres eget narrativ og forklare deres ofte karikerte, og noe kontroversielle standpunkter. Kort forklart; FpU har tatt eierskap til sin egen politikk. Det har nok senket terskelen for mange ungdommer til å stemme på et parti som tidligere har blitt sett på som sært og lite sosialt akseptabelt. 

Ola Svenneby er nok også inne på en forklaring med sitt omtalte utsagn om at «generasjon Greta Thunberg er død». Det betyr nemlig ikke at klimaengasjementet er dødt, slik mange har vranglest ham. Snarere handler det om at MDG ikke lenger har hegemoni på hva som er god klimapolitikk. Kanskje er det faktisk ikke slik at samtlige ungdom mener at man bør slutte å lete etter mer olje – selv om jeg gjerne skulle ha ønsket det – og at FpU og Unge Høyres løsninger har fremstått mer troverdige enn resten. Klima har tross alt blitt hyppig debattert på de fleste skoler, og er fremdeles en viktig sak blant unge. 

Men kanskje først og fremst handler den spissformulerte uttalelsen om at ungdom ikke er slik media har fremstilt dem som. Som Grønn Ungdoms egen talsperson forbilledlig sier det; «Unge bryr seg, men Svenneby har rett om ein ting: Dei siste åra har det vore fortalt ei historie om kva unge er, som dei kanskje ikkje kjenner seg igjen i. Ei historie der unge berre har mykje klimaangst og identifiserer seg med Extinction Rebellion.»

Ungdom er først og fremst lei av dagens regjering

Likevel er det forbausende få som har pekt på en ganske innlysende årsak til høyresidens suksess. Nemlig at unge – i likhet med folk flest – simpelthen er lei dagens regjering, og ser på Høyre og Frp som den tydelige opposisjonen. 

Den samme situasjonen så vi i 2013, etter at rødgrønn side hadde styrt landet i åtte år. Da var også folk flest misfornøyde og ønsket et regjeringsskifte. I august 2013 lå Høyre på 28,9 prosent på meningsmålingene, ifølge pollofpolls.no. Da endte Unge Høyre opp med 28,2 prosent i skolevalget. AUF gikk derimot ned fra 29,8 prosent til 23 prosent, mens FpU endte opp med 15,6 prosent. 

Bare to år senere, etter like mange år med Høyre og Frp i regjering, gikk Unge Høyre ned til 16,4 prosent og FpU til 10,7 prosent. Samlet sett gikk de to partiene altså fra 43,8 prosent til 27,1 prosent. AUF gikk derimot opp til 31,7 prosent. 

At Unge Høyre og Frp gjør det bra i årets skolevalgresultat bør derfor ikke komme som noen bombe for noen. Støre-regjeringen er tross alt historisk upopulær. I gjennomsnittet for stortingsmålingene i august lå Høyre på hele 30,4 prosent. I så måte gjorde Unge Høyre det altså betydelig dårligere enn moderpartiet sitt med sine 21,7 prosent.

Det er med andre ord neppe grunnlag for å si det er et stort ideologisk opprør blant unge. De er nok rett og slett misfornøyde med tingenes tilstand, og skylder på regjeringen. Da ser de til det andre alternativet.