Opptøyene rystet Frankrike sist uke. Det har vært branner og angrep på lærere, politi og brannfolk. Over 5000 personer er pågrepet siden mandag sist uke. Det som startet som opptøyer ved enkelte skoler, utviklet seg sist uke til både gatekamper og plyndringer, i tillegg til mer fredelige støttedemonstrasjoner rundt i landet.
Rachel Binhas er journalist i det franske magasinet Marianne. Hun mener volden har politiske følger som går langt utover skolepolitikken.
– Slike handlinger er perfekt drivstoff for RN [Rassemblement National, Le Pens parti, red. anm.]. Opptøyene gir altså næring til nettopp det de sier at de er imot [RN], fordi de skaper et ønske om orden – og en frykt for brennende kaos – hos det store flertallet av befolkningen, påpeker hun.
Bare et påskudd
Binhas mener bevegelsen i økende grad er preget av urban vold, selv om noen av kravene hos de som demonstrerte i utgangspunktet kan virke legitime.
– Noen av kravene kan virke legitime, som krav om mer penger og fremfor alt rask erstatning av lærere som er borte. Likevel er videregående skoler blitt satt i brann, selv om det er uklart om de som satte fyr på dem, faktisk er elever ved skolene. Polititjenestemenn er blitt angrepet med vold, som i Belfort. Brannfolk har vært mål for angrep og fått bilene sine satt i brann, som i Marseille, og en kvinne ble brent med en brennbar spray av en 15-åring.
Hun trekker en historisk parallell:
– For mange er disse kravene bare et påskudd for uhemmet vold. Det er vanskelig å la være å sammenligne med bydelsopptøyene i 2005. Mer enn tjue år senere føles det som en gjentakelse. Vi har ennå ikke fullt ut forstått hvor omfattende den er.
Hun peker på at bevegelsen startet i den urolige bydelen Seine-Saint-Denis, og at den spredte seg gjennom til både store byer og mindre steder.
– Alt dette forsterkes av en «underholdningskultur», der alle filmer hendelsene med mobilen før de legger ut opptakene i sosiale medier, sier hun.
Har gjort dette i årevis
Binhas viser til et notat fra etterretningen ved politiprefekturet i Paris. Ifølge Le Figaro slår notatet fast at «bevegelsens opprinnelse helt åpenbart ligger i at studentorganisasjoner og politiske bevegelser nær ytre venstre tas i bruk». Ifølge Reuters avviser La France Insoumise [LFI, et ytre venstre-parti i Frankrike som kan bli hovedutfordrer for Le Pen neste valg, red. anm.] dette, og partiet sier at det alltid går inn for ikke-voldelige demonstrasjoner.
– Dette er ikke nytt. Folkevalgte fra LFI har drevet politisk oppsøkende arbeid blant unge i årevis. Disse politikerne utnytter bevegelsen, argumenterer for at volden er legitim og nekter stort sett å fordømme slike handlinger. Det er likevel langt fra sikkert at strategien gir uttelling ved valg utover en bestemt del av ungdommen.
Hun viser også til en ny måling fra Odoxa og Backbone. Der mener 78 prosent at LFI handler ut fra valgtaktiske hensyn, og 74 prosent av de spurte mener at Jean-Luc Mélenchons parti «setter elevene i fare».
Viser hvor svak regjeringen er
RN har vært raske med å utnytte situasjonen. På X skrev Marine Le Pen 1. oktober at «situasjonen kommer ut av kontroll overalt i Frankrike». Hun mener at Mélenchon, ved å møte opp utenfor skolene «for å hisse opp de unge», har «et tungt ansvar for situasjonen landet vårt nå er i». «Orden må gjenopprettes og adgangen til skolene sikres», skrev hun.
Partileder Jordan Bardella har skrevet flere krasse meldinger på X, slik som «Det er, på vår jord, barbarer som ønsker å undergrave symbolene for fransk autoritet.»
Binhas mener volden viser hvor svak staten er.
– Denne volden viser hvor svak dagens regjering er – og landet mer generelt, også institusjonene – fordi de frykter konsekvensene av å slå hardt ned. Dette er ikke nytt. I mange år har skiftende regjeringer fryktet denne typen ungdomsbevegelser, sier hun.
Hun viser til elevprotestene i 1986, da en student døde. Det førte til at en minister gikk av og at universitetsreformen ble trukket tilbake.
Usikre målinger
Le Pen leder målingene før første valgomgang 18. april neste år. En måling fra Toluna–Harris Interactive gir henne 35–36 prosent, ifølge France 24. Minerva har tidligere skrevet om fordelen Le Pen har under ett år før valget.
Binhas maner likevel til forsiktighet.
– I Frankrike har målinger som er tatt sju–åtte måneder før et valg, sjelden truffet. Mye kan skje fram til april 2027. Dessuten mangler RN i dag en tydelig økonomisk politikk, så det er usikkerhet, sier hun.
Samtidig er det vanskelig å se hva som kan stanse hennes fremgang akkurat nå, mener hun:
– Slik situasjonen er nå, er det vanskelig å se hva som kan hindre partiet i å nå landets høyeste embete, med tanke på hvor sterkt franskmenn ønsker orden og endring.
Dette er ikke første gang Binhas peker på hvordan uro gir RN medvind. I et tidligere intervju med Minerva sa hun at «Le Pen tjener på slike hendelser», etter opptøyene for å feire PSGs seier i Champtions League tidligere i år.
Uro i toppen av RN
Samtidig er det spenninger i partiets ledelse. Den italienske avisen Il Foglio beskriver en stille «avbardellisering» siden sommeren, altså i tiden etter at det ble erklært at Le Pen selv kan stille som presidentkandidat neste år.
Le Pen-lojale har fått sentrale roller i valgkampen, mens flere rådgivere som står Bardella nær, er blitt skjøvet til side.
– Spenningene mellom Marine Le Pen og Jordan Bardella har vært store helt siden han innså at han ikke ville kunne stille som presidentkandidat. Marine Le Pen ble jo til slutt ikke utestengt av domstolene fra å stille i 2027, påpeker Binhas.
I tillegg kommer antisemittiske utsagn som skal ha blitt skrevet av Bardella da han var 17 år. Mediapart sier at meldingene er autentiserte. Bardella avviser at han har skrevet dem og har varslet søksmål, ifølge France 24.
– Han benekter dem, men ikke særlig overbevisende. For noen uker siden ble det snakket om at han i hemmelighet drømte om å gå sine egne veier, overbevist om at han var bestemt for en nasjonal rolle. Nå må han stole på samholdet i partiet for å komme seg gjennom stormen.
Full tillit til Bardella
Le Pen har offentlig stilt seg bak ham. «Jeg har full tillit til Jordan», sa hun til La Tribune Dimanche, ifølge RFI. Sosiologen Erwan Lecoeur sier til RFI at Le Pen «måtte støtte Jordan Bardella for ikke å støte fra seg velgere». Ifølge RFI ønsker noen i partiet at Eric Ciotti eller Marion Maréchal skal ta Bardellas plass som Le Pens nærmeste partner.
Binhas tror ikke saken nødvendigvis vil skade RN ved valget.
– Mange franskmenn mener disse uttalelsene stammer fra ungdomstiden hans, og at Jordan Bardella derfor kan ha forandret seg.
Hun viser til den siste rapporten fra Den nasjonale rådgivende kommisjonen for menneskerettigheter (CNCDH).
– Rapporten viser at antisemittiske fordommer går ned blant RN-velgere, mens de øker kraftig blant LFI-tilhengere. I 2025 hadde 47 prosent av LFI-tilhengerne og 48 prosent av RN-tilhengerne slike fordommer. Mens den ene gruppen demper retorikken, og dermed reduserer antisemittismen blant sine tilhengere, nører den andre opp under den både blant velgere og aktivister.