Frps historiske fremgang ved stortingsvalget 2025 skyldes en ideologisk høyredreining viser en ny bok fra Institutt for samfunnsforskning.
Under arrangementet «Hvordan stemte Norge?» i Arendalsuka torsdag presenterte Institutt for samfunnsforskning (ISF) den ferske boken «Konflikt og mobilisering. En studie av stortingsvalget 2025». Arrangementet, i regi av Arendalsuka og ISF, samlet forskerne Johannes Bergh og Atle Hennum Haugsgjerd, som la fram bokens hovedfunn, før resultatene ble diskutert av et panel med tidligere Frp-politiker Jon Georg Dale, tidligere Høyre-politiker Torbjørn Røe Isaksen og kommentator Maja Sojtaric fra Dagsavisen.
Boken Konflikt og mobilisering bygger på de norske valgundersøkelsene tilbake til 1957, og peker på fem forhold som forklarer utfallet av stortingsvalget 2025: en ideologisk høyredreining blant velgerne, mobilisering av tidligere hjemmesittere til fordel for Frp, økonomiens økte betydning, utenriks- og sikkerhetspolitikkens gjeninntreden til fordel for Arbeiderpartiet, og et medielandskap i rask endring.
Bergh understreket at funnene også har en demokratisk side.
– Om man er opptatt av tilstanden til det norske demokratiet, kan man være glad for økt valgdeltagelse, sa Bergh.
Ifølge forskeren er årets fremgang for Fremskrittspartiet uten sidestykke i norsk etterkrigshistorie.
– Frp økte oppslutningen mer enn noe parti har gjort i Norge mellom to valg i hele etterkrigstiden, sa Bergh.
For å måle den ideologiske utviklingen konstruerte forskerne et mål langs flere dimensjoner: innvandring, klima og miljø, globalt versus nasjonalt, offentlig versus privat, religiøst versus sekulært, og sentrum versus periferi. Analysen viser en klar dreining mot høyre i befolkningen ved dette valget.
– Det var en ideologisk høyredreining ved dette valget, sa Bergh.
Samtidig var mobiliseringen av velgere som tidligere ikke stemte, avgjørende for Frps fremgang. Ifølge Bergh hentet partiet rundt 150 000 velgere fra gruppen av tidligere hjemmesittere.
Haugsgjerd pekte på et tydelig kjønnsgap i hva velgerne var opptatt av: 20 prosentpoengs forskjell mellom kvinner og menn i hvor viktig de anser økonomi å være, mens oppslutningen om klima og miljø falt med hele 17 prosentpoeng siden forrige valg.
Frp mobiliserte i stor grad på skatter og avgifter, mens Arbeiderpartiet vant velgere bekymret for økt usikkerhet i verden.
Da møteleder Jette Christensen spurte om de unge vil vokse av seg høyredreiningen, svarte Bergh at den ser ut til å stikke dypt, og at den unge, mannlige høyrebølgen også er synlig i flere andre land.
– Den fører til en polarisering mellom kvinner og menn, sa Bergh, som samtidig påpekte at slike ideologiske svingninger nok kan svinge over tid.
Et annet viktig funn i boken var at det var Arbeiderpartiet som fikk drahjelp av den utenrikspolitiske usikkerheten.
Etter tiår der utenriks- og sikkerhetspolitikk knapt preget norske valgkamper, endret dette seg i 2025, og at dette var til fordel for Arbeiderpartiet, forklarte de to forskerne.
– Utenriks- og sikkerhetspolitikk forsvant ut av norske valgkamper etter den kalde krigen. Men dette endret seg ved sist valg, og det tjente Arbeiderpartiet på, slo Haugsgjerd fast.
Dale knyttet dette til et bredere mønster: et styringstillegg for et parti kommer gjerne på utenrikspolitikken, og det tilfaller dem som faktisk sitter med ansvaret.
I samarbeid med forskere ved NTNU har prosjektet samlet inn tre millioner setninger fra sosiale medier, redaktørstyrte medier og KI-chatboter, fra januar 2025 til valgdagen, for å kartlegge hvilke partier og saker som dominerte valgkampen.
Analysen viser at de største partiene fikk mest medieomtale. Frp fikk mindre omtale enn Høyre, men gjorde det likevel bedre ved valget. Venstre fikk mye oppmerksomhet, men endte likevel under sperregrensen, mens de minste partiene var nesten usynlige i valgkampen.
Sojtaric mener de redaktørstyrte mediene ikke har funnet noen god motstrategi mot de nye plattformene.
– Vi kan kritisere de nye mediene til vi blir blå i trynet, men det er de som setter dagsorden, sa Sojtaric.
Isaksen hevdet at nye medieplattformer, slik som podkaster, viser at det finnes en appetitt for noe mer enn det tabloide. Ifølge Isaksen er det de mest diskuterende stemmene som lykkes når de sitter halvannen time i en podkast, der det ikke er mulig å bare holde seg til taleopunkter og slagord.
Alle i panelet var enige om at Høyre sliter med å finne en posisjon i den nye politiske situasjonen.
– Høyre virker ganske pregløst, mens Frp har fremstått mye tydeligere, sa Isaksen.
På den annen side har Rødt klart å finne en ny form:
Om Rødt mener Isaksen at partiet har funnet en tydelig posisjon på venstresiden.
– Rødt er nå et konsekvent venstrepopulistisk parti, sa Isaksen, som pekte på at partiet snakker om lommebok og fattigdom fremfor kritisk hvithetsforskning, rasisme eller klimapolitikk – og høster gevinstene av det.
Dale oppsummerte med at SV er den store taperen etter valget.
– SV er i ferd med å bli den store taperen, sa Dale, som mener partiet verken har en plan eller et mannskap til å møte den nye konkurransen.
Dale mener Frp har gode forutsetninger for å holde på velgerne ved neste valg. Under valgkampen ble konkurransebildet enklere, og Frp fremsto som Aps fremste utfordrer, mye takket være partileder Sylvi Listhaugs kommunikasjonsevner.
– Sylvi Listhaug har hatt en klok strategi. Kanskje den eneste strategien jeg har sett fra Frp, sa Dale.
Ifølge Dale har Listhaug over tid dempet retorikken samtidig som hun har vært villig til å gå lenger der det trengs, basert på en analyse gjort i god tid før valget: fra ytterste høyrekant må man lete etter nye velgere til venstre for seg selv.
Isaksen spådde at et nytt parti kan vokse fram i kjølvannet av Frp dersom partiet beveger seg mot å bli et bredt høyreparti, noe som vil skuffe deler av velgermassen. Han mener også at Frp i regjering vil åpne for at små partier igjen blir reelle konkurrenter om plass på Stortinget.
Dale pekte til slutt på et dypere skifte i det politiske medielandskapet, der «tabbekvoten» er borte og politikere selv må avgjøre hvor mye av privatlivet de er villige til å dele.
– Det er et sinnsvakt skifte i mediene. Jeg tror hverken politikerne eller velgerne har fått det helt med seg, sa Dale.
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
