– Norge skapes der ute, i familien, i bedriftene, de frivillige organisasjonene, sivilsamfunnet

Når jeg rusler fra Minervas kontor og oppover mot St. Hanshaugen, er jeg smertelig klar over hva det er jeg er i ferd med å stå ansikt til ansikt med: en Stefan Heggelund som overhodet ikke vil møte meg.

Med det samme vi treffer hverandre, utenfor St. Olav domkirke, bestemmer vi oss for å sette oss på gravlunden. Det faller liksom helt naturlig å sette seg blant døde hvite menn når man skal snakke med en av Høyres mest konservative politikere – det passer dessuten med det alvorstunge humøret som Heggelund usjenert fremviser:

– Jeg er ikke så glad i nominasjonsprosesser, sier han, og det synes da også på hele mennesket som stirrer tomt ut over gravene, og forklarer: