Hva skal vi bruke høyrebølgen til?

Høyre feirer i dag at partiet for første gang siden 1924 er landets største. Midt i gleden er det likevel viktig å være klar over at valgresultatet ikke var noen egentlig høyre-tsunami, men mest av alt en retur til normalen. De fire tradisjonelt borgerlige partiene og de fem rødgrønne deler velgerne omtrent likt mellom seg. I tillegg til en rekordstor gruppe som stemte på andre og ofte nye partier, som Industri- og næringspartiet.

Den store fremgangen for de borgerlige partiene – den største blokkoverskridende endringen fra et valg til et annet i moderne tid – skyldes først og fremst at de gjorde det så dårlig ved forrige lokalvalg i 2019. Fremgangen ble altså ekstra stor – men at det ble fremgang var etter tradisjonen: I Norge har lokalvalg det med å utarte seg som motreaksjoner mot den til enhver tid sittende regjering. Det samme så vi i år.

Som det fremgår av grafene ovenfor, ser vi tydelig denne tendensen. Borgerlige partier gjør det relativt sett best når de rødgrønne styrer landet, og motsatt. Det kan likevel se ut til at denne effekten er blitt sterkere de siste årene. Protest-signalet var svært sterkt i 2019, og ga et historisk svakt resultat for de borgerlige partiene. I løpet av to korte år etter at Støre tok over, er situasjonen snudd på hodet. Vi ser altså noen tegn til at misnøye med sittende regjering gjennom de siste valgene dukker opp raskere og er mer omfattende enn det som var tilfelle tidligere.