KOMMENTAR

Hva skal vi bruke høyrebølgen til?

Årets høyrebølge var en retur til normalen snarere enn noen virkelig tsunami. Men borgerlige partier har i hvert fall noe å bygge på frem mot 2025.

Publisert Sist oppdatert

Høyre feirer i dag at partiet for første gang siden 1924 er landets største. Midt i gleden er det likevel viktig å være klar over at valgresultatet ikke var noen egentlig høyre-tsunami, men mest av alt en retur til normalen. De fire tradisjonelt borgerlige partiene og de fem rødgrønne deler velgerne omtrent likt mellom seg. I tillegg til en rekordstor gruppe som stemte på andre og ofte nye partier, som Industri- og næringspartiet.

Den store fremgangen for de borgerlige partiene – den største blokkoverskridende endringen fra et valg til et annet i moderne tid – skyldes først og fremst at de gjorde det så dårlig ved forrige lokalvalg i 2019. Fremgangen ble altså ekstra stor – men at det ble fremgang var etter tradisjonen: I Norge har lokalvalg det med å utarte seg som motreaksjoner mot den til enhver tid sittende regjering. Det samme så vi i år.

Som det fremgår av grafene ovenfor, ser vi tydelig denne tendensen. Borgerlige partier gjør det relativt sett best når de rødgrønne styrer landet, og motsatt. Det kan likevel se ut til at denne effekten er blitt sterkere de siste årene. Protest-signalet var svært sterkt i 2019, og ga et historisk svakt resultat for de borgerlige partiene. I løpet av to korte år etter at Støre tok over, er situasjonen snudd på hodet. Vi ser altså noen tegn til at misnøye med sittende regjering gjennom de siste valgene dukker opp raskere og er mer omfattende enn det som var tilfelle tidligere.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,-
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS