For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Sveinung Rotevatn mener det er opportunisme og feighet hos andre partier når det gjelder sykelønnsordningen.
– For å være ærlig, oppleves det litt som Netflix-filmen Don’t Look Up, som handler hvordan forskerne vet at en planetødeleggende asteroide er på vei mot jorda, men ingen forholder seg til det.
Venstres nestleder Sveinung Rotevatn bruker sterke bilder når han oppgitt setter ord på debatten om sykelønnsordningen.
Sykelønnsutgiftene beløp seg i fjor til 61 milliarder kroner. NAV er bekymret for videre økning. NHOs medlemsbedrifter mener det mest effektive for å få ned det høye, norske sykefraværet, er justeringer av den generøse norske sykelønnen, som gir 100 prosents lønnserstatning.
Rotevatn viser til at vi er i den spesielle situasjonen at nesten alle er enige i problembeskrivelsen, mens det kun er Venstre som tar til orde for å gjøre noe med det.
– Den faglige konsensusen er at ordningen må endres. Da forventer man at man gjør det, men ingen andre virker å være villige til å forholde seg til det.
Sykefravær er enorm kostnad for staten, og en kilde til utenforskap for mange. Rotevatn beskriver situasjonen som «uforståelig».
Han er spesielt oppgitt over sine borgerlige kollegaer i Høyre og Fremskrittspartiet. Nylig virket Høyre å frede ordningen, før debatten kom ordentlig i gang.
Han skylder på politisk feighet og opportunisme.
– Jeg tror det skyldes valgkamphensyn. På den ene siden vil gjerne Arbeiderpartiet drive valgkamp mot en høyreside som vil kutte i sykelønnen, og på den andre siden har man Høyre og Frp som ikke vil være i en sånn valgkamp. Da ender man opp med å mene det samme hele gjengen.
Dette er derimot å undervurdere velgerne, mener han. Mange ser selv på arbeidsplassen sin hvordan medarbeidere forsvinner ut i varig sykefravær.
– I sum er det opportunisme fra Ap, og politisk feighet fra Høyre og Frp.
– Venstre er et sosialt anlagt parti. Kutt i sykelønnen vil da ramme folk?
– Jeg mener at det er et premiss i spørsmålet som er feil, nemlig at det er bra for folk å få 100 prosent sykelønn i et år. Du får mer penger, men dette er ordboksdefinisjonen på en bjørnetjeneste. Det er bedre for en som har vært sykemeldt i seks måneder å komme tilbake til jobb enn å ende i varig uføretrygd.
Om man mener alvor med å forsvare arbeidslinjen, må man være beredt til å se på sykelønnsordningen, mener han.
– Du trenger ikke ta mitt ord for det. NAVs sjefslege viser til at den største økningen i sykefravær skyldes lettere psykiske helseplager. Det er ikke noe å bagatellisere, men som hun sier er en viktig del av behandlingen ofte å gå på jobb – og så har vi et system som legger opp til det motsatte. Arbeid er i mange tilfeller helsefremmende, ikke helseskadelig.
– De andre borgerlige partier peker på at det finnes andre måter å få ned sykefraværet. Er dette overbevisende, tenker du?
– Da er det rart at man ikke har gjort det for lenge siden. Man har forsøkt i lang tid, slik som med IA-avtalene. Målet med dagens IA-avtale er å redusere sykefraværet med 10 prosent, og resultatet er en økning på 20 prosent.
– Hva skal velgerne tenke?
– Hvis du vil ha borgerlig politikk, må du stemme Venstre. Da får du politikk som ikke bare snakker om offentlig pengebruk og utenforskap, men som også gjør noe med det. Jeg håper de andre partiene, for eksempel i sine pågående programprosesser, tar mot til seg og endrer kurs.