Ytringsfrykt skapte det svenske havariet. Er ingenting lært?

Magdalena Andersson, tidligere statsminister og nå leder for det svenske sosialdemokratiske partiet, havnet sist uke i en pinlig medieskandale etter at hun gikk til angrep på en profilert borgerlig samfunnsdebattant. Saken har ikke vært omtalt i norsk presse (med hederlig unntak for «Norsken, svensken og dansken»), men skandalen er verdt å se nærmere på, ikke minst fordi den gir et innblikk i det mentale landskapet lederskapet på venstresiden i svensk politikk lever i. 

Det begynte med et intervju i Dagens Nyheter. Magdalena Andersson ønsket å advare mot russiske påvirkningskampanjer i forkant av sommerens EU-valg, og oppfordre regjeringen til å iverksette tiltak for å redusere risikoen. Altså en på alle vis rimelig bekymring, og et like rimelig krav til regjeringen om å ta trusselen på alvor. Det er det ingen som husker lenger. I intervjuet ville Andersson nemlig også snakke om den profilerte borgerlige samfunnsdebattanten og YouTube-fenomenet Henrik Jönsson. «Hvem finansierer ham? Hvor kommer pengene fra?», spør Andersson gjentatte ganger i intervjuet. «For å spre hatpropaganda mot oss og Magda», supplerte hennes pressesekretær. 

Grunnløse anklager