For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
KOMMENTAR
En konflikt om sponsorpenger avdekker typiske blindsoner i VGs sportsredaksjon.
Selve saken handler om at foreningen Skigrasrota ønsker å sponse norske kvinnehoppere med 120 000 kroner. Foreningen ble stiftet under uroen rundt tidligere hoppsjef Clas Brede Bråthen for få år siden. Foreningen er ansvarlig for Facebook-siden «Støtte for Hoppløftet», med rundt 49 000 følgere – og den har ifølge VG markert seg som en svært kritisk stemme mot ledelsen i Norges Skiforbund. Så sier også hoppsjef Jan-Erik Aalbu nei takk til foreningens penger, kan VG fortelle.
Avslaget får avisens sportskommentator Leif Welhaven til å spørre:
«Er det bedre å motta penger fra en våpenprodusent enn fra en gruppe som har kritisert ledelsen i skiforbundet?»
Han konkluderer slik:
«Det virker rart at det er verre å motta fra penger fra en grasrotbevegelse med kritiske spørsmål, enn fra produsenter av våpen, folkehelseutfordringer og klimautslipp.»
Nei, det er ikke det. Det er ikke rart i det hele tatt.
Hvilke produsenter sikter Welhaven til? Våpenprodusenten Nammo har sponset hopplandslaget siden 2010. Equinor har sponset både skilandslag og fotballandslag, men avslutter dette samarbeidet i år. Snopprodusenten Nidar inngikk avtale om å sponse langrennslandslaget i fjor.
Det er fort gjort å glemme det hvis du bare leser VG-sporten, men Equinor produserer ikke bare klimautslipp. Selskapet utvinner også svært nyttig energi. Fossil energi og utslipp er riktignok to sider av samme sak. Men Welhaven virker blind for at Equinors produksjon dekker helt reelle behov i tillegg til å bidra til utslipp.
Norsk produksjon av gass og salg til EU er særlig viktig etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Mer generelt er vi ennå langt fra det punktet at sol og vind og kjernekraft kan erstatte olje og gass. Dette er litt banalt. Og det er grunnleggende. Men det er en sannhet som det er fort gjort å glemme. Da blir man som VG-sporten et lett bytte for talepunktene til enøyde aktivister.
Våpen har de seneste årene hatt noe av en klassereise. ESG-fond – fond som vektlegger miljø, sosiale forhold og god selskapsstyring – holdt seg typisk langt unna våpenprodusenter. Men geopolitisk usikkerhet har endret spillereglene, skrev doktorgradsstipendiat Mohammad Reza Allahdadi i Dagens Næringsliv i høst. Det har utfordret grunnleggende prinsipper for hva som definerer bærekraftig forvaltning.
Tradisjonelle ESG-investorer har ønsket å bevege verden i «en bedre retning», og da har det ikke vært plass for kuler og droner og miner. Men en voksende gruppe ESG-investorer mener at forsvarsaksjer kan inkluderes i ESG-porteføljer fordi de er nødvendige for å beskytte samfunnets langsiktige stabilitet og sikkerhet, påpeker Allahdadi. MSCIs indeks for forsvarsaksjer har steget mye mer enn MSCIs Europa-indeks siden 2010, og særlig etter 2022. ESG-fond har vært med på ferden.
Welhavens verden er mye enklere: «Er det bedre å motta penger fra en våpenprodusent (...)?»
Svaret er ja. Det er bedre. Våpenteknologi er viktig for å sikre de liberale demokratiene.
Er Bamsemums fra Nidar viktig? Martin Johnsrud Sundby kritiserte sponsoravtalen med sjokoladeprodusenten: Utøverne blir reklameplakater for kos som «skaper store folkehelseproblemer».
Mulig det, mulig det, som Jan Erik Vold sier i sin Tale for loffen: Men viktigere er det at man blir blid av å spise Bamsemums.
Selv kjenner jeg Skigrasrota kun fra et par ferske VG-artikler, men hoppsjef Aalbu mener ifølge VG at «foreningens fremferd og aktivitet ikke er forenlig med våre verdier».
Selv om det ikke skulle hefte noe som helst negativt med foreningen, selv om den har all mulig rett til å kritisere Skiforbundet, og selv om den skulle ha helt rett i sin kritikk av Skiforbundet, er ikke Skiforbundet forpliktet til å inngå sponsorsamarbeid med foreningen.
Magnus Carlsen kan si nei til å bli sponset av Hans Niemann, DNBs bedriftsidrettslag må ikke ta imot sponsepenger fra Sparebanken Vest eller fra Forbrukertilsynet. Det er legitimt å ikke ønske noe formalisert samarbeid med kritikere eller utfordrere.
Welhavens kommentar handler ikke først og fremst om våpen og olje, men om Skigrasrota. Han argumenterer i denne sammenhengen ikke mot olje- eller våpenselskaper som sponsor, han har bare internalisert aktivisters verdensbilde og legger det til grunn uten motforestillinger.
Arrangøren av Ski-VM i Trondheim har avvist krav fra miljøaktivistene i Folk mot fossilmakta om å fjerne reklame fra oljeselskaper og å vise en «informasjonsvideo» under mesterskapet:
«Folk mot fossilmakta ser seg dermed nødt til å gjennomføre en fredelig sivil ulydighetsaksjon i løypa under femmila den 8. mars», skriver aktivistene.
Da får vi kanskje se hvor dypt aktivistargumentene stikker hos Welhaven.