Krigeren har tapt sin siste kamp

McCain likte sitt image som «maverick», en som gikk sine egne veier og våget å stå alene.

Og det var sant – han brøt rett som det var med republikansk rettroenhet. Men det var også en overdrivelse. Som regel stemte han sammen med det partiet han alltid hadde tilhørt, og representert i Kongressen siden 1982. Han ble dets presidentkandidat i 2008, uten voldsom motstand fra partiets «establishment», som han utfordret i 2000, da han tapte klart for George W. Bush i nominasjonsvalgene.

Mange omfattende nekrologer er allerede publisert på engelsk, les blant annet 538, New York Times og Washington Post. Jeg skal ikke gjenta alt dette. Jeg skal heller ikke gi etter for fristelsen til å gå gjennom hans mange konflikter med, og hvordan hans liv og personlighet står i kontrast til, «Mannen som ikke fortjener å bli nevnt i samme setning som McCain». La meg nøye meg med noe små glimt.