KOMMENTAR

Stille på kvinnedagen

Det skjer raskt og umerkelig: Kvinnekampen er i ferd med å avsluttes. Vi burde snakke mer om hvilke konsekvenser det har.

Publisert

Sist fredag markerte vi kvinnedagen. Marie Simonsen postet bilde med Gro Harlem Brundtland – men ellers var det egentlig forbløffende stille.

Ikke helt stille, selvsagt: En del paroler fra det ganske land omhandlet gamle slagord, slik som «likelønn nå!» eller internasjonale forhold som forståelig nok får mye oppmerksomhet i øyeblikket, slik som «Stopp blokaden – Fri Palestina». Med abortspørsmålet aktualisert i USA, flere europeiske land, og med forslag til ny abortlov på trappene i Norge, vil kvinnebevegelsen fortsatt ha saker som engasjerer og mobiliserer. De horrible tilfellene av partnerdrap i Norge vi innledet året med vekker også forståelig nok sjokk og harme på vegne av enkeltkvinners skjebner – noe som også ble plukket opp av 8. mars-komiteen i Oslos hovedparole «Ikke én til – stopp menns kvinnedrap!».

Men foruten noen Snapchat-filtre og gratulasjoner i sosiale medier var det ellers ikke så mye oppstyr på selve dagen. En liten Aftenposten-notis gjentok den litt merkelige likestillingsnyheten om at «Alle parlamentariske ledere er kvinner» på Stortinget. Ingen partigruppe i nasjonalforsamlingen er altså ledet av menn. Samtidig – på selve 8. mars – meldte NRK at «siden 2021 har antallet studier med kjønnspoeng for kvinner blitt redusert fra 113 til 12 i år, det samme antallet som menn».

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS