Psykologisk forvirret klimakamp
Per Espen Stoknes antyder at vi trenger en domstol for «økomord», og at «klimabenektelse» minner om apartheid og slaveri.
De fleste av oss har nok tenkt på det paradoksale: Til tross for at vi vet om faren ved de menneskeskapte klimaendringene, så er vi i praksis lite villige til å gjøre noe for å begrense utslippene. Det paradokset forsøker Per Espen Stoknes å svare på i en bok om såkalt klimapsykologi, Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming.
Hva er grunnen til at vi ikke gjør mer? Og hva kan vi gjøre for å bryte de psykologiske barrierene som folk tilsynelatende har mot en mer aktiv klimapolitikk?
Stoknes gir flere svar. Et sentralt element er at klimasaken må kommuniseres bedre, og at vi må skape et sosialt engasjement.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
