Seksualisert vold – en nyhetsverdi?

Ett av de yngste ofrene for konfliktrelatert seksuell vold vi kjenner til var 10 måneder. Seksuell vold rammer kvinner, jenter, menn og gutter. Ifølge FN økte forekomsten av seksuell vold fra 2023 til 2024. Av de 4616 dokumenterte tilfellene i 2024 var 2161 barn, hvor 2085 av disse barna var jenter.

Seksuell vold er et av de eldste og et av de mest brutale våpnene som blir brukt i konflikt. Allikevel er det det våpenet som får minst oppmerksomhet. Seksuell vold er en krigsforbrytelse, der de vanligste formene er voldtekt av kvinner i et krigspåvirket område, for eksempel ved veisperringer eller når de henter mat eller vann, eller det kan være mot menn som er krigsfanger. Vi ser det i flere afrikanske land, i Ukraina, i Gaza og i Israel. Vi håndterer det i vår hverdag gjennom støtte til flyktninger som kommer til Norge fra krigssoner. Vi trenger å forstå mer av dette i planleggingen av vårt eget totalforsvar.

Den 7. og 8. oktober arrangerte Forsvarets tros- og livssynskorps og Forsvarsmuseet på Akershus festning en konferanse om seksuell vold som del av konflikt, både det som ofte omtales som konfliktrelatert seksuell vold (CRSV), kjønnsbasert seksuell vold, og seksuell utnyttelse. Temaet ble belyst fra mange vinkler, og bidragsyterne var noen av de fremste ekspertene innenfor dette feltet.

I forbindelse med konferansen inviterte vi mange redaksjoner og journalister fra små og store nyhetsplattformer til å dekke konferansen, men ingen ønsket å prioritere dette. En av redaksjonene vi snakket med, stilte spørsmål ved om dette har en nyhetsverdi.

Vi mener dette er meget uheldig, og kronikken skrives i håp om å øke oppmerksomheten omkring denne brutale ødeleggende formen for krigsvold.

I Norge har seksuell vold i konflikt en ny aktualitet, da slik vold er utbredt i krigen mellom Ukraina og Russland. Dette påvirker vår beredskap og vår evne til å bistå Ukraina i gjenoppbyggingen av landet.

Seksuell vold i konflikt bryter med alle grunnleggende rettigheter og forpliktelser. Volden i seg selv er grusom, og den har traumatiserende konsekvenser både for offeret, offerets familie og samfunn, for overgriperen og for overgriperens familie og samfunn. Konsekvensene blir verre og dypere hvis dette ikke snakkes om, blir gjenstand for neglisjering eller ikke følges opp med rettslige tiltak. Stillhet om temaet er med på å forsterke stigmaet ofrene opplever, og stillheten er med på å gi næring til mer, og ofte enda mer brutal, seksuell vold. Stillheten er også med å gjøre det vanskelig å dokumentere tilfeller av seksuell vold i konflikt, noe som er nødvendig for straffeforfølgelse av overgriperne.

En av bidragsyterne på konferansen, Dr. Lotte Vermeij, har arbeidet med konfliktrelatert seksuell vold i en årrekke. Historiene til ofrene er mange, og de er vonde. Dr. Vermeij understreket at vi må stå ansikt til ansikt med virkeligheten, selv den vi ikke liker og som til tider er vanskelig å få øye på. Den virkeligheten vi her snakker om, dreier seg om seksuell vold både overfor jenter, kvinner, gutter og menn. Den dreier seg om at mange av overgriperne selv er ofre for seksuell vold og blir tvunget til selv å bli overgripere. Den dreier seg om soldater som er ment å beskytte sårbare i konflikt selv er skyld i seksuell utnyttelse av de sårbare. Og den handler om barn født etter voldtekt som vokser opp med store utfordringer på mange plan.

Seksuell vold er en trussel mot samfunnets og menneskers sikkerhet. Den 31. oktober var det 25 år siden FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325, den første resolusjonen av ti om kvinner, fred og sikkerhet. Disse resolusjonene slår fast at seksuell vold er en forbrytelse og et sikkerhetsproblem, og i alt vårt arbeid med fred og sikkerhet skal vi arbeide for å forhindre og straffe seksuell vold, både i Norge og internasjonalt. Det er viktig at både journalister og medborgere stiller spørsmål ved hvor langt vi har kommet i dette arbeidet: Er norske etater kapable til å håndtere seksuell vold mot befolkningen eller eget personell?

Videre tydeliggjør resolusjonene at seksuell vold har en klar kjønnsdimensjon – både kvinner og menn kan bli utsatt, men volden tar ofte ulike former. Det innebærer at vi må videreutvikle våre verktøy for å stoppe og håndtere dem. Det krever en bevisst kapasitetsoppbygging over tid i forsvaret og i samfunnsberedskapen, inkludert støtte til flyktninger. Det krever også at vi innser at kjønn er et viktig perspektiv i vårt arbeid generelt. Hovedbudskapet her er at kjønnsdimensjonen aldri kan overses i arbeidet med å bedre sikkerheten til enkeltmennesker og samfunnet rundt dem, og at dette er særdeles viktig i konfliktområder.

Seksuell vold og utnyttelse i konflikt er en brutal krenkelse av menneskets verdighet. Menneskets verdighet er en normativ verdi som ligger til grunn for det meste av vårt lovverk, krigens folkerett, våre avgjørelser, strategier, satsinger og bærekraftmål. Krenkelse av menneskets verdighet forekommer hele tiden, spesielt i konfliktfylte områder. Det er vårt ansvar å bidra til at krenkelsene stanses, at de utsatte får oppreisning og de ansvarlige ikke går fri. I sitt innlegg pekte professor emeritus Nora Sveaass på at menneskets verdighet ikke er noe som noen kan ta vekk, det er integrert i det å være menneske i kraft av å være menneske. Overgripernes mål er at offeret mister sin egen opplevelse av verdighet. Det er et etisk ansvar for det globale samfunnet å redusere slike grove krenkelser av menneskeverdet, og å bidra til at ofrene igjen får en opplevelse av verdighet.

Det er en hovedoppgave for alle deler av samfunnet å bedre sikkerhet og redusere forekomst av seksuell vold i konflikt. Dette er et absolutt ansvar, og her har også media en helt sentral rolle. Stillhet er ansvarsfraskrivelse og, i verste fall, aksept.

Hege Cath Finholt, PhD

Forsvarets tros- og livssynskorps

Henrik Syse, PhD

PRIO og Oslo nye høyskole

Nora Sveaass, PhD

Professor em., UiO

Louise Olsson, PhD

PRIO

Arne Willy Dahl

Generaladvokat (p)

Inger Skjelsbæk, PhD

PRIO

Tine Berg Floater

Sjef Forsvarsmuseet

Oberst Torstein Holten

Sjef Forsvarets tros- og livssynskorps

Ingeborg Senneset

Journalist og forfatter