Medmennesker er ikke detaljer

LHB Norges Tor Arne Dahl skriver i Minerva 10. november en kronikk der han belyser ulike sider ved debatten om mangfold, inkludering og ytringsfrihet. Vi setter pris på at LHB Norge fremmer sine synspunkter gjennom en kronikk. Det styrker både meningsmangfoldet og ytringsfriheten. Forhåpentligvis varsler dette slutten på urettmessig bildebruk, uriktige og til dels usanne påstander, samt usaklig tagging i sosiale medier fra sentrale personer i LHB Norge.

Diskusjonene om kjønn og seksualitet er, som Dahl påpeker, minst like komplekse og mangfoldige som mange andre samfunnsdebatter. Etter vår mening skiller de seg imidlertid tydelig fra spørsmål om støtteordninger for strøm fordi de handler om mennesker – medmennesker.

Det er allment kjent og akseptert at fysisk, biologisk og mental helse er tre vesentlige elementer som samlet avgjør om en person har det bra. Vi mennesker er mer enn bare biologiske organismer.

Gjennom lang tid er det forsket, utredet og vurdert hvordan man kan, bør og skal forholde seg til kjønnsinkongruens – populært kalt trans eller transpersoner. Ulike fagmiljøer har hatt ulike perspektiver og kommet med sine vurderinger og faglige anbefalinger. Over tid er dette blitt samlet og vurdert både nasjonalt og internasjonalt, først og fremst gjennom Verdens helseorganisasjon (WHO).

Etter grundige vurderinger av den samlede kunnskapen besluttet WHO i 2019 at kjønnsinkongruens ikke lenger skal regnes som en diagnose (sykdom), men som en tilstand. Det innebærer at man ikke skal forsøke å «helbrede» (reparere), men heller søke å skape samsvar og harmoni mellom de elementene som utgjør grunnpilarene for god helse.

Det er også medisinsk anerkjent at enkelte barn, i Norge rundt 10 hvert år, blir født med uklare kjønnskarakteristika og defineres som intersex. Slike barn har tidligere ofte blitt operert til det legen mente barnet var nærmest, umiddelbart etter fødsel. Forskning og praksis har imidlertid endret seg. I dag utføres kun nødvendige og livreddende operasjoner umiddelbart, mens resten utsettes til barnet har modnet og selv kan bidra i tråd med sin identitet.

Vi bruker «Q» i tråd med den norske oversettelsen «skeiv», som for de aller fleste i våre miljøer betyr «annerledes» eller «bryter med tradisjonelle normer». Som i alle miljøer finnes det også her ekstreme synspunkter. Internasjonalt tolkes «queer» ofte som en mer radikal tilnærming som ønsker å bryte opp samfunnet slik vi kjenner det. Å legge den tolkningen til grunn blir for oss som å diskutere kristendom basert på Amish-samfunnets livsanskuelse.

Les innlegget fra Dahl i LHB Norge her:

De ubehagelige detaljene

Tor Arne Dahl

På denne bakgrunn er det trist å lese at LHB Norge skriver at de ikke vet hva «TIQ» står for. Ved å se bort fra de siste bokstavene mener vi at man ser bort fra anerkjent medisinsk kunnskap og ekskluderer små minoriteter fra både debatten og samfunnet. Vi oppfatter det ikke som autoritært å legge anerkjent medisin til grunn i debatten om kjønn og seksualitet. Ei heller å inkludere dem som – på grunn av sin seksualitet eller identitet – ikke passer inn i tradisjonelle kategorier. Tvert imot ser vi dette som en forutsetning for et mangfoldig og inkluderende samfunn.

Dahl løfter også det internasjonale perspektivet. Det er i tråd med vårt arbeid både nasjonalt og europeisk. Vi har samarbeidet tett med utenriksministre for å fremme LHBTIQ-minoriteters rettigheter internasjonalt. Daværende statsminister Erna Solberg løftet også temaet i FNs hovedforsamling. I Europas største politiske familie, European People’s Party, har vi fått innarbeidet mangfold, like muligheter for alle og inkludering i partiprogrammet fra 2024, samt gjentatt dette i uttalelser fra kongressen i 2025. Dette viser en samling om grunnleggende verdier – verdier vi håper kan bidra til samhold og samarbeid mellom minoritetsgrupper. Det er et samarbeid vi også ønsker å invitere LHB Norge til å delta i.