For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
De ubehagelige detaljene
LHB Norge setter pris på at Høyre er opptatt av frihet og likeverd, men tror likevel at de ville få større gjennomslag politisk om de kunne stå opp for meningsmangfold og den frie samtalen.
Publisert
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
Håkon Rønning Vahl (Åpne Høyre) og Helge Ytterøy L’orange (EPPride) leverer et høystemt innlegg om gode verdier i en mørk tid i Minerva 1. november. Innlegget er nesten uangripelig i sin regnbuefargede godhet, men likevel er presisjonsnivået lavt. Hvorfor er det slik at diskusjoner om støtteordninger for strøm er komplekse og detaljerte, mens alle mulige meningsmotsetninger om kjønn og seksualitet forsvinner i den snodige bokstavrekka LHBTIQ+ som ingen riktig vet hva er? Alle som har prøvd seg på slike diskusjoner i offentligheten, vet at det er sprengkraft der som kan ødelegge både yrkeskarrierer og vennskapsbånd. La meg likevel pirke litt borti et par av de ubehagelige detaljene.
LHB Norge slutter seg til bekymringene om den regressive politiske utviklingen i en del europeiske land og USA som de to Høyre-politikerne trekker fram, men vil også minne om land i Afrika og Asia som kriminaliserer homoseksuelle handlinger. Når formuleringene blir så vage og vide som i dette konkrete innlegget, men også i norsk politikk og i EU-byråkratiet generelt, er det nesten umulig å gripe fatt i hva som omtales. Vahl og L’orange bruker terminologien LHBTIQ, med og uten pluss om hverandre i innlegget. LHBTIQ+ er ikke en ideologi, skriver de, men kaller det et «samfunn». I så tilfelle er det et samfunn med autoritære trekk. LHB Norge har vært så freidige at vi har kuttet bort en del bokstaver, og sier i våre vedtekter at lesbiske, homofile og bifile har sine egne interesser som ikke nødvendigvis er de samme som resten av bokstav-identitetene. Er det et brudd med begrepet «Forent i mangfold»?
Meningsmangfold og god offentlig debatt er viktige verdier i det liberale samfunnet som også er under press, og som dette høystemte innlegget hopper bukk over. Diskusjoner om kjønn og seksualitet er så betente at det er få som tør å ta dem. Vi kan fastslå at det ikke er konsensus om hvordan kjønn skal forstås. Demoniseringen av J.K. Rowling på grunn av hennes synspunkter er det mest åpenbare eksemplet, men mange andre – først og fremst kvinner – har mistet arbeid, oppdrag og venner fordi de har framsatt meninger som bryter med det gode regnbuefargede budskapet som Vahl og L’orange fremmer. Jeg vil trekke fram et ferskt eksempel der Tonje Gjevjon, styremedlem i LHB Norge, var invitert til å bidra i en debatt om ytringsfrihet i kulturelle uttrykk på Ly for stormen-konferansen i Harstad 11. september. Gjevjon var invitert for å snakke om og diskutere sine erfaringer med det som gjerne kalles kanselleringskultur. Absurd nok kom det protester mot Gjevjons deltakelse. I et innlegg på Nordnorsk debatt, ledet an av nettopp Åpne Høyres Håkon Vahl, kritiseres Harstad kommune for å løfte fram Gjevjon «som en talsperson for ytringsfriheten» og en debattant som visstnok «gjør rommet trangere for enkelte grupper». Dette var altså i forkant av arrangementet, som arrangørene heldigvis turte å gjennomføre uten å ta hensyn til de kritiske røstene. LHB Norge tror på en åpen debatt, også om vanskelige temaer, og hadde forventet at Åpne Høyre gjorde det samme.
LHB Norge setter pris på at Høyre er opptatt av frihet og likeverd som samfunnsverdier, men tror likevel at de ville få større gjennomslag politisk om de kunne høyne presisjonsnivået og stå opp for meningsmangfold og den frie samtalen også i en dyster politisk samtid.
