KOMMENTAR
Foto: iChan Batuyong / Oslo Pride / Flickr
Espen Teigen og fru Lovejoy
Når Espen Teigen og Document lager ragebait av Morten Hegseths dårlige vits, må man kunne spørre seg om målet er å opprettholde konservative dyder – eller å fabrikkere sinne og klikk på tvilsomt grunnlag.
Dersom noen i en krangel ber deg «være så snill å tenke på barna», kan det saktens hende at de faktisk tenker på barna. Men nokså ofte er barna helt på siden av saken: Det er et argument som hentes inn fra siden for å oppnå noe annet. Det er fenomenet den canadiske spaltisten Edward Keenan kaller «Lovejoy’s Law», direkte oppkalt etter The Simpsons-karakteren Helen Lovejoy – pastor Lovejoys kone, mest kjent for sine hysteriske utrop: «Won't someone please think of the children!?».
Tankene mine har ofte vandret til prestefruen i dagene før Oslo Pride i år. La meg begynne med de to relativt uskyldige uttrykkene: Det skjedde først med debatten rundt flagging i skolegårder, og dernest med en skeiv tobarnsmors innlegg i NRK om at Pride ikke lenger er «en feiring av kjærlighet og mangfold», men nå tilsmusset «med lateks, gagballs, nakne rumper, ‘free the nipple’ og BDSM?» Er assosiasjonen min til Helen Lovejoy rimelig her?
Regnbueflagg og nakne rumper
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
