For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Minerva advarer mot remigrasjon. Norgesdemokratene vil reversere Norges demografiske utvikling.
Minerva hevder Norgesdemokratene er vage når vi snakker om remigrasjon. Her er det tydelige svaret: Vi vil reversere de store demografiske endringene Norge har gjennomgått de siste tiårene, skriver partiets politiske nestleder Øyvind Eikrem i dette tilsvaret.
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
Minerva har de siste månedene gitt både spørsmålet om remigrasjon og Norgesdemokratene en del oppmerksomhet. Imidlertid fordrer påstandene som er framlagt noen korreksjoner; derfor dette innlegget.
I et nylig innlegg hos Minervapodden hevdet ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør at Norgesdemokratene «unngår å svare på hva remigrasjon konkret innebærer». Denne påstanden er faktisk feil – og på en slik måte at den vitner om en manglende vilje til å lese det politiske programmet som partiet har lagt frem for velgerne. Når et tidsskrift som Minerva, som tross alt skal drive idédebatt, avviser et politisk forslag med henvisning til vaghet, bør vi forvente at de i det minste setter seg inn i det skriftlige grunnlaget. Det har de tydeligvis ikke gjort.
La oss derfor gjenta, enda en gang, hva remigrasjon faktisk betyr for Norgesdemokratene, slik det er formulert i vårt partiprogram – en tekst som er offentlig tilgjengelig for enhver som ønsker å sette seg inn i saken.
Remigrasjon er en helhetlig politikk for å reversere de store demografiske endringene som Norge og Vesten har opplevd de siste tiårene. Dette er ikke et uklart ønske, men en konkret målsetning: Norges demografiske sammensetning skal tilbakeføres til en tilstand som sikrer vår nasjonale identitet, kulturelle kontinuitet og samfunnsmessige stabilitet. Dette er et overordnet, strategisk mål som skal nedfelles i Grunnloven, slik at det blir det primære nasjonale hensyn i all politikk – fra innvandring og integrering til velferd og rettsvesen.
Hvem omfattes av denne politikken? Programmet er også klart på hvilke grupper som skal remigreres. Det dreier seg ikke om «alle innvandrere» eller noen vilkårlig masse, slik enkelte debattanter forsøker å framstille det. Vårt forslag retter seg spesielt mot tre klart definerte kategorier:
Voldskriminelle – personer som begår alvorlig kriminalitet og som utgjør en direkte trussel mot tryggheten til norske borgere.
Velferdsmigranter – personer som kommer til Norge uten reell arbeidshensikt, men som hovedsakelig utnytter velferdsordninger uten å bidra til samfunnet.
Personer som aktivt motarbeider nasjonale interesser – dette omfatter de som bekjemper norske verdier, ytringsfrihet, likestilling eller som arbeider for å underminere norsk suverenitet.
Dette er en konkret og avgrenset liste. Den er ikke vag, den er ikke diffus – den er politisk håndterbar. Norge har allerede i dag lover som kan frata statsborgerskap i enkelte tilfeller; vårt forslag utvider denne logikken til også å gjelde personer uten norsk statsborgerskap, og i ytterste konsekvens også for naturaliserte borgere som grovt har misbrukt tilliten. Dette er ikke «etnisk rensing» eller «utkastelse av alle med mørk hud», slik enkelte ytterliggående stemmer på venstresiden hevder – det er en målrettet, rettsstatlig politikk for å verne om majoritetsbefolkningens rett til å bestemme over sitt eget lands framtid.
I tillegg til disse gruppene, så minner vi om det overordnede formålet til remigrasjonspolitikken vår: Å sikre Norge og nordmenns demografiske framtid, slik at Norge forblir Norge også i framtide.
Hvorfor er en slik politikk, slik vi ser det, nødvendig?
Det er et historisk faktum Norge har gjennomgått en demografisk revolusjon på få tiår. Den norske befolkningens andel av totalbefolkningen synker, parallelt med at innvandringsgrupper med svært ulik kulturell bakgrunn vokser. Alle som kan se vet at dette skaper spenninger, har enorme økonomiske kostnader og fører til en uønsket samfunnsutvikling. Å overse disse realitetene er en ansvarsløs politikk. Norgesdemokratene mener at den eneste bærekraftige veien er å stoppe og reversere denne utviklingen, slik at Norge forblir et land preget av norsk språk, norsk historie og norske verdier. Dette er et demokratisk standpunkt – folket har rett til å bestemme over sin egen demografi, på samme måte som man bestemmer over budsjetter, skatter og lover.
Vi håper at vårt svar her til Minerva oppklarer de spørsmål tidsskriftet måtte ha om vårt syn på remigrasjon. Påstanden i de tidligere oppslagene om at vi «unngår å svare», er helt uriktig. Saken er den at vi har svart, både skriftlig og muntlig, i utallige intervjuer og debattinnlegg. Et enkelt nettsøk vil lede fram til denne offentlige tilgjengelige informasjonen.
I tillegg snakket jeg med Minervas medarbeider Alexander Ibsen 13. juni 2026 på selve konferansen i rundt 15 minutter. I samtalen påpekte jeg at alle overordnede politiske ideer har en iboende mangetydighet, og fortolkes ulikt av forskjellige aktører. Ingen enkeltperson kan ensidig bare bestemme, løsrevet fra argumentasjon, hva et begrep betyr. Slik sett er ikke ideen om remigrasjon noe annet eller mer vagt enn andre politiske ideer som hele tiden sirkulerer i våre omgivelser.
Jeg understreket i samtalen også gjentatte ganger at Norgesdemokratenes syn, og forutsetningene for stillingtaken, er å finne i vårt program. Derfor er det merkelig at alt dette bare ses bort fra i saksframstillingen, noe som sømmer seg dårlig for et tidsskrift som ønsker å være en arena for seriøse idéer.
Slik vi ser det er remigrasjon en politisk idé som fortjener å tas på alvor, ikke avfeies med stråmenn og karakteristikker. I mange europeiske land er remigrasjon allerede vedtatt politikk til store partier som forventes å komme i regjering i kommende år. At Minerva har som erklært synspunkt at remigrasjon er noe negativt, ja endog farlig, burde ikke slik farge saksframstillingen av deres motstanderes meninger.
Norge bør ikke være redd for å debattere sin egen framtid.
