Velgerne finnes, men entusiasmen mangler

Det forestående stortingsvalget er kanskje det minst spennende i moderne tid. Altså, hvis arbeidsplassen din forsvinner dersom Venstre eller KrF ikke kommer over sperregrensa, er det selvsagt høyst nervepirrende. Alle stortingskandidater på utsatte sistemandater kan fortsatt bite negler hele veien inn. Og hvis din største drøm er at kommunen din skal splittes opp etter å ha blitt sammenslått, er det fremdeles noe å kjempe for. Men at det blir rødgrønt flertall, er det ingen som helst tvil om.

Likevel oppfører Høyres folk seg som om Erna fremdeles kan forbli statsminister. Sånn er kanskje politikken, man må gjenta fraser som at måling er måling og at det er valgdagen som avgjør, men utenfra ser det rart ut: Vi andre vet jo fasit: Gjennom denne stortingsperioden har vi sett en stor velgerflukt fra særlig Frp – og mange av dem gikk over den politiske midtstreken og havnet hos Senterpartiet. Det ødela matematikken for noe mulig borgerlig flertall.

Den spenningen som fortsatt finnes i dette valget, er knyttet ikke til hovedbildet, men til detaljene. Disse detaljene kan til gjengjeld gi oss mer innsikt i hvordan velgerne oppfatter årets valg. For eksempel: hvordan kommer det rødgrønne flertallet til å se ut? Flere målinger har den siste tiden vist flertall til Arbeiderpartiet sammen med SV, MDG og Rødt. Det kan derfor være duket for en mindretallsregjering med Arbeiderpartiet alene, som vil bli lagt under kraftig press fra både venstresiden i eget parti og det radikale trehodede trollet. Vi risikerer skatteøkninger og massivt med ny innvandring. Samtidig er oljeindustrien bare et Ap-landsmøte unna å bli faset ut.