Relativisering av folkemord
En utstilling om folkemordet på armenerne har utløst diplomatiske forviklinger ved det Kongelige Biblioteket i København. Tyrkiske myndigheter ser stadig vekk rødt hver gang drapet på 1 million kristne armenere under den første verdenskrig bringes til torgs. I forskningsfronten betraktes folkemordet på armenerne som et av tre såkalte paradigmatiske folkemord, ved siden av Holocaust og folkemordet i Rwanda.
Den tyrkiske ambassaden i København har gått av hengslene og protestert i alle kanaler mot det de hevder er å sverte den tyrkiske nasjonen, nedfelt i den tyrkiske straffelovens paragraf 301. Et lovledd som har ført talløse forfattere, journalister og historikere for retten. Mest kjent er kanskje nobelprisvinneren Orhan Pamuk, som ved flere anledninger omtalte folkemordet på armenerne som elefanten i rommet i den tyrkiske minnekulturen.
I et anfall av historierelativisme og kulturell sensitivitet har biblioteket tilbudt den tyrkiske ambassade at de kan arrangere en alternativ utstilling med den lite empatiske tittelen »Det såkaldte armenske folkemord«. Tyrkia er det eneste landet i den frie verden hvor myndighetene praktiserer statsautorisert historieskriving, gjennom The Turkish Historical Society. Her drives offensiv statspropaganda rettet mot utlandet med høyst tendensiøs omtale av folkemordet – og lite annet. Sjelden har de vel fått slikt gjennomslag som ved Det Kongelige Bibliotek.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
