SPØR SANNA

Du bør kanskje lese litt mindre forskning og snakke litt mer med kona di, skriver Sanna i helgens spalte.

– Vi deler leilighet, familie og venner, ikke stort mer, skriver Tore om ekteskapet som har vart i 30 år

Det er pussig at du leser deg opp på kvinner all den tid du har en kvinne hjemme . Du kunne brukt hennes kunnskap til å bli den beste mannen for akkurat henne, svarer Sanna.

Publisert Sist oppdatert

Spalte: Spør Sanna

Spør Sanna er en spalte som publiseres i Minerva på søndager. Feminist, finne, forfatter og firebarnsmor Sanna Sarromaa svarer på leseres spørsmål om samliv, barn og kjærlighet.

Hei, Sanna!

Jeg leste svaret ditt til Bente. Jeg har lyst til å kommentere litt fra mannens perspektiv. 

For det første: Er du så sikker på at mannen faktisk vil ha pliktsex? Kanskje mannen vil ha kjærlighet og har erfart at sex bidrar til det?

For det andre: Jeg er av dem som forsøker å forstå kvinnen, og derfor leser jeg meg opp. I min søken finner jeg blant annet forskning som sier at kvinnen blir lei av mannen sin etter 7 år. Kvinner mister sexlysten i lange parforhold. Jeg leser også selvopplevde kvinnehistorier der kvinnen er totalt lei av sex med mannen sin, men som «havnet i armene på en kollega på et seminar, og opplevde fantastisk sex». Spørsmålet er jo da egentlig ikke hvorvidt kvinnen skal «spre bena og tenke på Bismarck», men hvorvidt jeg skal være redd for at min kone vil ha sex med andre, fordi hun er lei av meg?

For det tredje: Hva slags menn vil kvinner egentlig ha (i sengen)? Jeg leser at de vil ha selvsikre, rike og menn med makt! Jeg er ingen av delene. Jeg har en god lederjobb, men min kone arbeider i et rikt miljø, omgitt av «perfekte og rike menn», og hun tjener mer enn meg. Jeg vil leve sammen med min kone, og de to periodene vi har hatt litt sex de siste 10-15 årene, kan jeg med hånden på hjerte si at jeg også elsker henne høyt. Hennes manglende sexlyst med meg forklarer jeg med at hennes hode og lyst er hos andre enn hos meg, og at hun når som helst også kan «falle i armene på en kollega og oppleve perfekt sex».

Jeg har noen ganger latt min sjalusi få utfolde seg. Det er ekstremt smertefullt. Derfor har jeg nå heller lagt opp til en apatisk og likegyldig mine og forsøker å tenke at jeg ikke bryr meg om hva hun skulle finne på. Vi deler leilighet, familie og venner, ikke stort mer. 

Hvem er vi? Gift i 30 år, voksne barn, omtrent fritt for sex siste 10-15 årene. Jeg vil påstå at vi begge er attraktive: Pene, snille, trente, slanke, rene og godt lønnet .

Hilsen Tore

*** 

Kjære Tore

Tusen takk for dine spørsmål og refleksjoner, Tore. De hjelper meg å rydde opp i et felt der folk ser ut til å misforstå hverandre, med eller uten vilje.

Det jeg oppfordret Bente (50) til, er ikke pliktsex, slik som jeg ser at begrepet nå gjerne (mis-)forstås og (mis-)brukes. Det er ikke snakk om noen tvangshandling eller en voldtekt, slik som enkelte sexologer har ønsket å forstå det. Bente er ikke « et runkehull » . Jeg oppfordret Bente til å bruke fantasien for å holde lysten og erotikken ved like. I et langt samliv trenger man litt drahjelp. 

Samtidig har jeg skrevet varmt om betydningen av plikter i et samliv. Jeg mener at både mannen og kvinnen har et ansvar, altså en plikt, når det gjelder å holde ved like det seksuelle samlivet. Da mener jeg at man ikke bare skal slutte å ha sex og forvente at den andre skal finne seg i det. Dette ansvaret går selvsagt begge veier. Man har også et ansvar når det gjelder å se passe attraktiv ut både for sin egen og for partnerens skyld. Man kan ikke legge på seg 30 kilo og forvente at den andre fortsatt tenner på deg, for eksempel. 

Plikt eller ansvar, det er ikke så farlig hva man kaller det, men det essensielle er at disse pliktene eller dette ansvaret ikke skal sees på som en byrde. Vi har mange plikter i dette livet. Det pliktløse livet kan høres fristende ut, men er det egentlig det? Er ikke det fineste at vi har mennesker i livet vårt som vi har et ansvar for? Jeg har et ansvar for at min ektemann og mine barn har det bra. Jeg gjør det jeg kan, og deres lykke er jo min lykke. En mor er aldri lykkeligere enn det barnet som er minst lykkelig og en ektefelle kan heller ikke ha det så veldig bra om den andre sliter. 

Og slik sett har også du et ansvar. Istedenfor å bli apatisk og likegyldig, og melde deg ut av det intime samlivet, kan du jo finne ut om det er noe du kan gjøre for at dere finner tilbake til hverandre romantisk og erotisk. Det mest naturlige er vel å spørre henne. Hva har skjedd? Hvorfor har det skjedd? Hva er det som skal til for at du og dere får tilbake det du åpenbart savner? 

Når det gjelder ditt spørsmål om hva slags menn kvinner egentlig vil ha i sengen, finnes det selvsagt ikke noen fasit. Det er en stor variasjon. Folk har ulike preferanser. Selv har jeg alltid falt for intelligente menn. Hvis jeg skal kle meg naken, må mannen være smart og morsom. De to henger dessuten i aller høyeste grad sammen. Som de sier hos min egen hoffleverandør for visdom og samlivsråd, Instagram: Make love to my mind and you can have my body. 

Hva slags menn kvinner egentlig vil ha i sengen er heller ikke et spørsmål du behøver å fordype deg i, synes jeg. Det viktigste for deg er å finne ut hva slags mann din kone ønsker at du skal være i sengen. Du og dere er ikke hentet ut av en statistikk. Jeg synes det er litt pussig at du leser deg opp på kvinner all den tid du har en kvinne hjemme og du kunne brukt hennes kunnskap og visdom til å bli den beste mannen for akkurat henne.

Hvis det er nok for deg, og for henne for den saks skyld, å dele leilighet, familie og venner, og ikke stort sett mer, så trenger du egentlig ikke råd fra meg, men jeg må innrømme at det høres trist ut. Du skriver jo selv at mannen vil ha kjærlighet, og sex bidrar til det. 

Sex er omtrent det eneste vi henter fra en og samme person, så derfor er det så viktig at det erotiske fungerer. Alt annet kan man outsource. Hvis mannen min hadde vært dum og kjedelig, kunne jeg ha kompensert med morsomme og intelligente venner. Men hvis han hadde sluttet å ha lyst på meg, hva skulle jeg gjort da? 

Jeg kjenner flere par som har det bra, også romantisk og erotisk, etter 30 år sammen. Det er altså mulig, men da bør du kanskje lese litt mindre forskning og snakke litt mer med kona di? Kona di er din førstehåndskilde, bruk henne.

Alt godt,

Sanna 

Har du et problem, et dilemma eller sliter du med noe? Jeg svarer på dine spørsmål om familie, relasjoner, kjærlighet og brudd i Klara Klok-stil. Tidligere har jeg skrevet tre samlivsbøker, og jeg har en doktorgrad i samlivsråd. Send en e-post til sanna@minerva.no. Det er helt konfidensielt.

Powered by Labrador CMS