– Skattemessige incentiver er viktigere enn å stappe subsidier inn i enkelte næringer

Et stort tema på NHOs årskonferanse er det grønne skiftet og blant annet behovet for offentlig risikokapital til havvind.

– Vi må kutte utslipp for å trygge jobber. Vi trenger også et forsterket grønt industriløft, tilstrekkelig offentlig risikokapital og andre ordninger som mobiliserer private investeringer, sier NHO-leder Ole Erik Almlid på NHOs nettside i forkant av årskonferansen tirsdag 9. januar.

Tidligere har NHO markert seg som en pådriver for lavere skatter, men det er ikke noe tema under årskonferansen. Kravet om mer statlig innsats fra ulike industrinæringer har fått Civita-økonom Steinar Juel til å advare mot tilkarringsindustri. Denne situasjonen har oppstått gradvis og over tid, tilsynelatende uten at det har vært en klar strategi. Nå opplever flere i NHO at organisasjonen snart står ved et veiskille: Enten må kursen endres, eller også må ideologien og retorikken om skatt justeres. Samtidig innebærer økt vektlegging av statlig støtte spenninger mellom ulike forbund i NHO. Som NHO-konferansen viser er det også særlig industriene som kan selge seg inn som en del av «det grønne skiftet», som er posisjonert til motta subsidier.

Minerva har stilt lederne for NHOs 18 landsforeninger to spørsmål om motsetningen mellom økt statlig støtte og lavere skatt: 

1: Hva er viktigst nå for dine medlemsbedrifter, støtte til havvind eller lavere skatt? 

2: Hvilken skatt er viktigst å redusere nå, selskapsskatt eller eierskatt (som formues-/utbytteskatt)?

– Skattemessige incentiver viktigere enn å stappe statlige subsidier inn i enkelte næringer

Abelia, Sjømat Norge og NHO Reiseliv er blant landsforeningene som fortsatt foretrekker lavere skatt, mens for eksempel Norsk Industri, Fornybar Norge og NHO Transport heller fokuserer på hva det grønne skiftet krever.

– Hvis jeg er tvunget til å velge [mellom støtte til havvind eller lavere skatt]: Generelt gode vilkår for å starte ny virksomhet er det aller viktigste, sier Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia.

– Skattemessige incentiver og satsing på forskning og innovasjon er viktigere enn å stappe statlige subsidier, hvis det er det, inn i enkelte næringer, selv om det kan ha sin plass i noen tilfeller. Mange bedrifter både innenfor og utenfor Abelia sliter også med den ekstra arbeidsgiveravgiften som skattlegger kompetanse som er nødvendig i det grønne skiftet.

Eriksen Søreide synes det er vanskelig å sette opp den ene skatteletten mot den andre.

– Ekstra skatt på norsk eierskap er utvilsomt skadelig. Samtidig tenker jeg det er hensiktsmessig at alle selskaper har skattemessige forhold som gjør det mulig å investere i bedriften, sier han.

Også Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, svarer kontant på spørsmålet om hva han foretrekker:

– Lavere skatt.

– Satser NHO for mye på havvind?

– Jeg tror det er viktig for NHO å satse på ulike sektorer. Havet er viktig for matproduksjon, og Norge har internasjonale forpliktelser der også.

Ystmark er heller ikke i tvil om hvilken skattelette han ville prioritert. 

– Lavere eierskatt er viktigst. Norge må være attraktivt for eierskap. Det har gått i helt feil retning. Det er også viktig med forutsigbare skatteordninger, sier Ystmark, med henvisning til grunnrenteskatten på havbruk.

– Den bidrar også til at andre næringer som kan komme i grunnrenteskattposisjon dersom de tjener godt, går glipp av investeringer.

Eriksen Søreide og Ystmark får støtte fra Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv.

– Uten tvil lavere skatt, både formueskatt og inntektsskatt, sier hun. 

– Når medianinntekten er like lite å leve for etter skatt som i 2012, har offentlig sektor blitt for stor. Bedrifter og familier er for tøft beskattet, og formuesskatten er doblet både for folk med et hus og ei hytte, og for familiebedriftene. Innenfor offentlig sektor kan og bør man omprioritere til energiutbygging og kutte de altfor mange kommunene, skolene og sykehusene. 40 prosent av kommunene i Norge har redusert folketall så vi mangler både innbyggere og ansatte.

Samlet skatt må ned, men noen skatter kan økes, mener Krohn Devold.

– Selskapsskatten kan eventuelt økes noe, og formuesskatt og utbytteskatt må betydelig ned til «før Støre»-nivå. Rushet til Sveits må stanses, det gir alvorlig skade for langsiktig verdiskaping i Norge, sier hun.

– Energiknappheten er prekær

– Vi trenger havvind for å få mer energi til fastlandet og trenger den for å videreutvikle norsk leverandørindustri, fastslår derimot Knut Sunde, fungerende administrerende direktør i Norsk Industri.

Havvind er viktig både for å løse klimakrisen med klimakutt i tide, og samtidig ha mer energi, mener han. 

– Både klimakrisen og energiknappheten er prekær. Så er det uflaks i den internasjonale verdikjeden som gjør at havvind er blitt dyrere enn det så ut tidligere, sier Sunde, men understreker at det er de første havvindprosjektene som vil være dyrest.

– Hvis havvind er mer enn midlertidig dyrere, taler det for å satse mer på andre former for energi?

– Det får bli en avveining. Per i dag må de store volumene fra ny energi komme fra havvind.

Hvis det likevel skulle bli noe rom for skatteletter, tror Sunde medlemsbedriftene vil være mest opptatt av eierskatten.

– Det er der vi er dårligst.

Åslaug Haga, administrerende direktør i Fornybar Norge, stiller seg noe undrende til at en generell skattereduksjon settes opp mot investeringer i fornybar energi.

– Det burde ikke være noen motsetning mellom forutsigbare rammevilkår for næringslivet på den ene siden og at vi når klimamål på den andre siden, sier hun.

– Det er svært viktig også for næringslivet at klimamålene nås og at Norge har god tilgang på ren energi. Og så handler havvinden om langt mer enn dette – forsyningssikkerhet, økt inntjening fra krafteksport, omstilling av kystindustrien vår med mer. 

Halvparten av norsk energiforbruk er fossilt, påpeker Haga.

– Norge har enorme kraftbehov når vi skal elektrifisere alt dette. Det billigste hadde vært å bygge ut landvind, sol- og vannkraft, men den folkelige motstanden mot spesielt landvind har vært stor. Det er ikke tilfeldig at så å si alle nasjoner rundt oss med kystlinje satser tungt på havvind. Dagens kostnadsøkninger er en hump i veien, og alt tyder på at kostnadene vil reduseres etter hvert som vi får mer erfaring og større skala på utbyggingen. Det har vi sett både innen solkraft og vindkraft på land.

Fornybar Norge-sjefen er ikke så opptatt av valget mellom lavere selskapsskatt og eierskatt.

– Fornybarnæringen har en rekke særskatter som overgår de vanlige næringslivsskattene vesentlig. Slik skal det også være, da næringen benytter seg av fellesskapets naturressurser. Det viktigste for oss i skattespørsmål nå, er at skattene innrettes på en slik måte at de fremmer investeringer i mer kraftproduksjon. Det er langt på vei slik det har vært for petroleum i Norge i lang tid, sier hun.

Les resten av svarene her:

Hildegunn T. Blindheim, administrerende direktør i Offshore Norge

1: – Jeg tror ikke det er enten eller. Det viktigste er at selskapene må vite hva de har å forholde seg til også i et lengre tidsperspektiv når de skal investere. Innen havvind vil de første prosjektene trenge statlig støtte. Rammebetingelsene inkludert skatt må være stabile og forutsigbare. Endringer som eventuelt kommer på et senere tidspunkt må ikke være tilbakevirkende og gjelde investeringer som allerede er gjort. 

2: – Det blir litt vanskelig å svare på, gitt bredden i våre medlemsbedrifter.

Jon Stordrange, administrerende direktør i NHO Transport 

1: – Det grønne skiftet er viktigst. Det trengs enda mer satsing på kollektivdriften, gjennom mer, og mer forutsigbare, midler. En TØI-rapport viser at det trengs flere avganger og lavere reisetid for å få flere til å reise kollektivt. Om det skal fremskaffes energi fra havvind eller andre kilder, er en spennende diskusjon.

2: – Det spiller ikke så stor rolle for våre medlemsbedrifter. De har så lave marginer at det blir en luksusdiskusjon.

Anne-Cecile Kaltenborn, administrerende direktør NHO Handel og Service 

Til 1 og 2: – I disse spørsmålene ønsker vi å vise til NHOs felles posisjon. Et samlet norsk næringsliv støtter opp under Parisavtalen og norske klimaambisjoner og mål. Det blir en stor og krevende oppgave. For å nå klimamålene og sikre fortsatt rimelig kraft som et konkurransefortrinn for Norge, er det et stort behov for mer kraft. Landvind ville være blant det enkleste og billigste, men er - som vi vet - både krevende og ikke tilstrekkelig. Havvind vil være et viktig og nødvendig bidrag for å få dette til. For NHO vil det være viktig å se på skattetrykket samlet sett og at vi har et skatteregime som fremmer, ikke hemmer investeringer.

Nina Solli, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening 

1: Lavere skatt.

Hun mener dog det er litt rart å sette lavere skatt opp mot spesifikt støtte til havvind:

– Det er flere måter å sørge for mer energi på. En måte er energieffektivisering. En annen måte er fornybar energi, og da er havvind en del av det. 

2: Det er belastende med særskilt skatt på norsk eierskap.

Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke 

1: Det trenger ikke være motsetning, men jeg skjønner spørsmålet. For bruker man penger på noe, blir det mindre tilgjengelig til noe annet. Våre medlemsbedrifter er opptatt av en kostnadseksplosjon som har flere kilder - det internasjonale råvaremarkedet, post-pandemi-forhold, krigen i Ukraina som finner sted i viktige landbruksområder, logistikk, valutaeffekter og energipriser. En norsk eierfamilie med høy formuesskatt som tvinges til å ta ut utbytte, vil være opptatt av skatt. Samtidig er energi gjennomgående viktig for bedriftene jeg arbeider for, og de ulike prissonene for energi knapt er til å leve med. Oppsummert er tilgang på energi svært viktig.

2: Der må jeg si som en amerikansk byråkrat: where I stand depends on where I sit. Som hovedregel er det viktig med skatteregler som gjør oss konkurransedyktig med andre land. Har bedriften eiere som ikke betaler formuesskatt, kan du ha en annen vurdering.

Are Kjensli, administrerende direktør i NHO Logistikk og Transport 

1: Jeg likte ikke problemstillingen. Vi er opptatt av hjelp til å kutte utslipp i transportbransjen. Så svaret mitt, som du ikke spør om, er å satse på Grønt landtransportprogram, slik at vi får kuttet utslippene. En elektrisk lastebil koster i dag tre ganger så mye som en fossil lastebil, for det gis ikke samme støtte som til elektriske personbiler. 

2: Jeg svarer på vegne av bransjen jeg representerer, og det er selskaper i Tyskland og andre steder i utlandet. Da håper jeg du ser at spørsmålet ditt ikke er så relevant. 

– Da ville jeg trodd at svaret er lavere selskapsskatt?

– Ja, bekrefter Kjensli.

Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening 

1: For våre medlemmer vil lavere arbeidsgiveravgift bety veldig mye. Men god tilgang på energi er også viktig for det norske samfunnet og for digitaliseringen. 

2: Det er den høye arbeidsgiveravgiften vi er mest opptatt av. Men å legge til rette for å skape flere arbeidsplasser for andre enn en selv er viktig.

Ove Guttormsen, administrerende direktør i Nelfo 

1: Jeg tror i alle fall at skatten på solceller skal bort. Fornybar energi er mye mer enn havvind, det er også solceller.

2: Jeg tror ikke det ville skadet å senke skatt på eierskap, men vi er mer opptatt av skatten på solceller.

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo 

1: Det å ha tilgang på kraft er grunnlaget for alt vi gjør. Skatten må være bærekraftig, men vi må ha en god kraftsituasjon. 

2: Her vil det være avhengig av hvilke briller bedriften har på. Vi har fra globale konserner til små oppstartselskaper som medlemmer, så det er vanskelig å peke på en av de skattelettelsene. Men slik formuesskatten har utviklet seg, er den en stor trussel for å kunne investere i norsk industri. Med den utflyttingen vi ser, bør det gjøres endringer. 

Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge

Til 1 og 2: – Fra Finans Norges side er vi generelt opptatt av gode, forutsigbare rammebetingelser for næringslivet, inkludert finansnæringen.

Erik Lahnstein i NHO Luftfart, Frode Sund i NHO Sjøfart og Stig Morten Nilsen i Norges Bilbransjeforbund ønsket ikke å svare.