KULTUR

Jan Sælid i Nibelungens ring på Nationaltheatret.

– Historien om maktens ring er jo også en allegori over industrialisering og kapitalisme

Richard Wagners tidløse kunstverk settes opp nesten uten musikk på Nationaltheatret. Regissør Ole Anders Tandberg finner fornyet relevans i verkets pessimistiske budskap.

Publisert

– Når man tar bort musikken, så merker man at teksten blir veldig mye mer eventyr. 

Ole Anders Tanberg hadde selv ideen til å fremføre Richard Wagners episke drama som teaterstykke. Nibelungens ring som hadde premiere på Nationaltheatret onsdag denne uken. Historien om maktens ring og gudenes undergang vil vanligvis oppleves som fire separate operaer med en total spilletid på mellom 15 og 17 timer. «Et av den europeiske kulturkanons hovedverker», presiserer Nationaltheatret på sin hjemmeside.

Verket trekker på norrøn mytologi, bearbeidet av Wagner selv, med klare innslag av filosofisk pessimisme. De mange, innfløkte ledemotivene i musikken bærer tidvis hoveddelen av budskapet bak handlingen. Musikken er likevel delvis med i Tandbergs oppsetning, men da kun orkesterpartier, mer eller mindre riktig plassert til handlingen. 

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS