Leder i FpUs programkomité Ole Jakob Warlo sier til Minerva at de ønsker å tenke i et 2030-perspektiv.

Tre prosent på forsvar, innvandringsstopp og skroting av AFP-ordningen

FpU ser mot 2030 når de lanserer nytt programforslag. Tiden vi lever i krever kraftige grep, mener programkomiteens leder.

Publisert Sist oppdatert

I dag legger FpU frem sitt forslag til nytt arbeidsprogram. I motsetning til Unge Høyre, som starter med blanke ark hver gang de vedtar nytt handlingsprogram, bygger FpU på eksisterende programmer. Praksisen er å se to år frem ved hver revisjon, men denne gangen har FpU valgt å gjøre større endringer. Programkomiteens leder, Ole Jakob Warlo, sier til Minerva at de ønsker å tenke i et 2030-perspektiv. Programmet blir behandlet på FpUs landsmøte 13. og 14. april.

En profesjonell, vervet hær

– En god del her er kjent FrP- og FPU-politikk, slik som privatisering av NRK og å legge ned Sametinget. På andre områder er det en del nytt, slik som en mye hardere linje mot Kina og ja til kjernekraft. På hvilke områder mener dere selv at dere har begått mest nytenkning?

– Ja, spesielt på oljefondet som vi vil skjerme og bruken av oljepenger som vi vil begrense. I tillegg ønsker vi en langt mer kritisk gjennomgang av vår relasjon til autoritære regimer som Iran, Russland og Kina, der vi gjennomfører en kritisk gjennomgang av vår avhengighet for import av kritiske råvarer og leverandørkjeder. På klima er det flere konkretiseringer, både på kjernekraft som du nevner, men også på den storstilte elektrifiseringen alle snakker om. Den vil legge stort beslag på kraften. Det snakkes om veldig kraftkrevende industrier som batterifabrikker, ammoniakkfabrikker og hydrogenfabrikker. Det kan gå ut over annen industri. Vi må ha en kritisk gjennomgang av alt dette. Mye skal overlates til Statnett og NVE, men vi må være klar over at det er ikke alt vi kan bruke kraft på. Den må anvendes der den gjør størst nytte.

– I dag ble ny LTP lagt frem, som vil styrke forsvaret betraktelig. Norge skal ifølge regjeringen nå NATOs 2 prosentmål i inneværende år. Dere ønsker å øke dette til 3 prosent. Samtidig er dere litt uklare på hva dere vil gjøre med verneplikten.

– Vi mener at et best mulig forsvar bør består av profesjonelle vervede soldater. Likevel mener et flertall av landsstyrets medlemmer at så lenge forsvaret ikke har bygget opp nok kapasitet til å ha et vervet profesjonelt forsvar, burde verneplikten bestå inntil videre. Dette for å sikre tilstrekkelig med slagkraft i en krigssituasjon. Mindretallet i komiteen peker mer på det prinsipielle om at verneplikt er tvang og at det moderne forsvaret ikke nødvendigvis består av tradisjonelle vernepliktige soldater, men av spesialister i de forskjellige våpengrenene med ulik ekspertkompetanse. Uavhengig verneplikt, eller ikke, er Forsvarets store problem nå faktisk personellmangel siden folk slutter av ulike årsaker. Forsvarets Forum påpekte nylig den store mangelen på flyteknikere til å jobbe med F-35. VG hadde også en sak om bemanningskrise i Artilleribataljonen. Altså må man stille seg følgende spørsmål: Hvordan beholde personellet man allerede har? I tillegg har det vært problemer med seksuell trakassering, og elendige boforhold, som Forsvaret må rydde opp i hvis de skal være en attraktiv arbeidsgiver. Fremtidens forsvarsbudsjetter må derfor ikke kun gjelde opprusting i kampkraft, men også i Forsvarets eget personell. 

Tøff innvandringslinje

– Dere fronter en ganske tøff linje på innvandring. Full asylstopp, ingen kvoteflyktninger, og større mulighet for å miste oppholdstillatelse. 

– Mye av dette er konkretisering av eksisterende politikk, men vi ønsker også en innstramming. Dette er i tråd med tiden vi lever i. Vi må få en pust i bakken og få integrert de som er her på en skikkelig god måte. Det handler om absorberingskapasitet. Vi ser nå de største migrantstrømmene til Europa siden 2015. EU snakker om innstramminger, men det skjer ikke nok. Man tar ikke problemene ved roten. Derfor mener vi det er riktig å gå inn for full innvandringsstopp og håndtering av våre egne utfordringer. Hele systemet som det er nå kan kollapse. Det vil være enormt kritisk fra både et politisk, økonomisk og kulturelt perspektiv.

– Unge Høyres programforslag har et svært realpolitisk tilsnitt. Unge Venstre kalte dette for et «nasjonalkonservativt» program. Er det tydeligere at det er Unge Høyre som står FpU ideologisk nærmest?

– Vi er et liberalistisk parti, mens Unge Høyre er et liberalkonservativt parti. Vi har nok alltid stått nærmere Unge Høyre enn de øvrige ungdomspartier på de fleste områder, men om vi står nærmere idag, er det først og fremst fordi Unge Høyre har nærmet seg oss.

Kjønnsproblemer

– FpU, spesielt ved lederen Simen Velle, har hatt mange oppslag og utspill til støtte for gutter og menns utfordringer. I programmet nevner dere psykisk helse og frafall i skolen som et problem som rammer gutter i størst grad. Likevel er det få konkrete programpunkter som retter seg mot gutter og menn?

– Det er alltid snakk om prioriteringer hva man kan ha med i et program, men mye av det Simen snakker om dekkes av punktene våre på skole, selv om kanskje gutter og menn ikke nevnes eksplisitt. Vi går inn for at skolene skal ha større autonomi for organisering av undervisning. Det vil hjelpe gutter i stor grad. Skolen er per i dag tilpasset jenter i for stor grad.

– Det er litt vanskelig å forstå hva dere vil med kjønnspolitikken. Det er dissenser og forslag som er litt vanskelig å tyde. Programpunktet deres sier «anerkjenne at det kun finnes to biologiske kjønn». Ulike dissenser ber om å fjerne hele begrepet juridisk kjønn. Hva er det dere tar til orde for når det gjelder kjønn og kjønnsidentitet?

– Komiteen er enige i at det finnes to biologiske kjønn, men det er uenighet om hvordan vi skal håndtere spørsmål om juridisk kjønn. Et av dissensforslag er å avskaffe juridisk kjønn helt, slik at det blir opp til den enkelte å avgjøre. 

Grenser for politikk

– Kristendom er ikke nevnt med ett ord. Det blir kanskje ikke KrFU spesielt glad for. Er det bevisst?

– Norge bygger på kristne og humanistiske verdier. Men tro er en privatsak som staten helst ikke skal blande seg for mye opp i. Det gjelder også i spørsmål som skolegudstjenester og annet, det får være opp til skolene. Det finnes grenser for politikk.

– Vi bruker mye penger i Norge. Hvor er de største kuttforslagene deres?

– På bistand og sosiale stønader. Vi fjerner AFP-ordningen og CO2-kompensasjonsordningen. Her er det store kutt.

– Hva vil Frp være mest imot av det dere foreslår?

– Handlingsregelen og synet på den. Der er vi helt uenige. Vi mener det er et fint prinsipp og forholde seg til og vi ønsker å skåne fondet i størst mulig grad. Det er et generasjonsfond. Politikere skal ha et insentiv for å bruke mindre penger. Frp vil også være uenige med oss i synet på pensjon. Vi vil øke pensjonsalderen og fjerne AFP-ordningen. 

– Forklar hva dere mener med «for hver lov som innføres ønsker FpU å fjerne to lover fra lovverket».

– Utgangspunktet er at politikere i altfor liten grad er bevisste på hvordan lover som innføres kan være en belastning for privatpersoner og næringslivet. Det er for lite vektlegging av behovet for forenklinger og vekstfremme. Lovgiverne tenker for lite på konsekvensene for folk og her skaper vi et insentiv for nettopp dette for lovgiverne.

Powered by Labrador CMS