– Vi ble ikke sett på som mennesker

NRK dekket situasjonen som oppstod under 8. mars-toget sist fredag i Oslo. En mindre gruppe på 40–50 fremmøtte jødiske demonstranter fikk ikke delta i toget, og måtte beskyttes av politiet. Til NRK formidlet innsatsleder i Oslo-politiet, Tore Barstad, at kvinnene «ble hindret i å gå i toget av Palestina-aktivister». Innsatslederen formidlet amper stemning, og uttrykte at det var «trist for politiet å se kvinners rettigheter ikke blir ivektlagt, uansett hvem man tilhører.»

Situasjonen fikk også bred dekning i israelske medier. «Demonstrators showing solidarity with Gaza hostages barred from International Women’s Day rally in Oslo», skrev Times of Israel. 

Yael Nilsen var med på å arrangere gruppen med jødiske demonstranter. Hun forteller Minerva at deres motivasjon var å få dokumentert en mer fortiet del av konflikten, som omhandler den seksuelle volden som ble utført av Hamas mot kvinnelige israelere under terrorangrepet 7. oktober – noe også FN forrige uke uttalte at det foreligger sterke bevis for. Det samme sier Nilsen gjelder de mange gislene som fremdeles blir holdt av Hamas på Gaza. 

– Vi synes det er påfallende at kvinneorganisasjonene hele tiden har vært tause om dette. Det blir avvist som israelsk krigspropaganda. Vi tenkte at kvinnedagen måtte være den konteksten der det ville være mest naturlig å rette fokus mot dette. 

På sin Facebook-side har Nilsen postet skjermbilder av e-postutvekslingen hun hadde med arrangørene av 8. mars i Oslo, ved Maiken Sætran Lium. Her fremkommer det at de var for sene for å melde inn sitt paroleforslag innen fristen. Arrangøren virker derimot å henlede dem mot en vedtatt parole med tittel «Støtt kvinners fredsarbeid – bekjemp voldtekt som våpen».

E-postutvekslingen viser hvordan Nilsen ytret bekymring for deltagernes sikkerhet:

«Vi har tidligere opplevd at jødiske og israelske symboler virker provoserende på noen – selv i kontekst som vi ikke betrakter som politisk – her er det israelske kvinner og barn som vi vil vise støtte for.»

Arrangøren svarer at hun «tror dere vil være trygge» og at «det er uansett vakter samt synlig og sivilt politi tilstede som erfaringsmessig ordner opp i situasjoner veldig raskt». Nilsen svarer til dette:

«Supert! Da skal jeg videreformidle til resten av gruppen, så håper jeg at de er enige i at vi bør stille opp der [under parolen «Støtt kvinners fredsarbeid», red. anm.], med de andre kvinnesaker. Takk igjen for konkrete innspill», med en smileemoji.

«Dere har ikke noe her å gjøre»

Nilsen forteller at de umiddelbart møtte motstand på Youngstorget. Bilder viser at plakatene de hadde med seg viste blodige truser i form av en Davidsstjerne. Andre plakater viste bilder av gislene som fortsatt er holdt fanget i Gaza, eller bare tallet 19, som viser til hvor mange av disse som er unge kvinner. I tillegg delte de ut flyere med en QR-kode som kobler til en israelsk rapport som omhandler de seksuelle overgrepene i forbindelse med 7. oktober-terroren.

Nilsen trekker også frem hvordan en av hennes mannlige meddemonstranter bar en genser med påskriften «Palestinian lives matter too», på engelsk og arabisk. 

– Vi ble med en gang fortalt at vi ikke hadde noe der å gjøre, og at vi brøt med hovedparolene. Vi viste bilder av e-postutvekslingen med arrangøren, og fikk motvillig beskjed om å avvente. 

Hun forteller at arrangørene var tydelig synlige med sine rosa vester, og at flere med slike vester tidlig prøvde å stanse dem, enkelte av dem svært aggressivt. Maiken Sætran Lium, som Nilsen hadde korrespondert med, oppsøkte dem, og ba dem vurdere å ikke delta. Noen lengre oppklarende samtale viste seg vanskelig, ettersom Sætran Lium ikke ønsket å la seg filme.

Sætran Lium bekrefter situasjonen til Minerva, og at hun forsøkte å innlede dialog:

– Jeg forsøkte å snakke med en av dem under programmet for å forklare vår vurdering av situasjonen og opprette en dialog, men jeg kom rett og slett aldri til orde fordi det var tre personer som hele tiden avbrøt meg, samt en mann som filmet meg med mobilen. Påstander om at de ikke fikk noen forklaring skyldes i hvert fall ikke at dette ikke ble forsøkt fra vår side.

Ingen sionister i våre gater

Bilder fra opptrinnet viser tydelig at gruppen med jødiske demonstranter blir møtt med motdemonstranter, og at disse roper slagord som «Ingen sionister i våre gater», og «Free, free Palestine».

Nilsen sier stemningen var truende, og at det uten politiets beskyttelse raskt kunne utviklet seg til voldelige sammenstøt:

– Stemningen var amper. Vi ble blokkert fysisk, av disse med rosa vester. Vi tenkte hele tiden at vi måtte kunne gå, selv om vi ikke fikk delta i hovedtoget. Politiet bekreftet at vi ikke kunne hindres fra å gå helt bakerst. Men hver gang vi forsøkte å bevege oss, hadde de andre beveget seg i linje og hindret oss. På et tidspunkt måtte politiet stå imellom for å beskytte oss. Hadde ikke politiet vært der, kunne det blitt farlig.

Lederen av 8. marskomiteen i Oslo, Ayat Saeid, tilhører også Kvinnenettverket i Palestinakomitéen. Hun svarer følgende til Minerva om opptrinnet på Youngstorget:

– De som ikke fikk delta, brøt kraftig med parolegrunnlaget, og vi fikk tilbakemeldinger underveis av andre som sto i samme blokk om at sionistene var aggressive og ubehagelige mot andre rundt seg, hvor dette også inkluderer at enkelte av dem skal ha jublet under den palestinske ambassadørens tale når hun snakket om sivile tap i Gaza. De etterkom heller ikke beskjeder fra vaktene, og flere vakter har kommet med tilbakemelding om at akkurat den gjengen var ekstremt vanskelige å snakke eller samarbeide med.

Maiken Sætran Lium sier til Minerva at kommentaren fra Saeid «er dekkende» for hennes opplevelse av opptrinnet. Hun sier hun selv ikke befant seg i nærheten av gruppen med jødiske demonstranter på det aktuelle tidspunktet, men at hun har blitt kontaktet av andre som sier de hørte jubel da døde sivile i Gaza ble nevnt.

Yael Nilsen tror ikke noe på at det ble jublet under appeller som nevnte sivile døde i Gaza. 

– Det tror jeg ikke på. Det var ingen fra oss som gjorde noe sånt. Det er jo helt forkastelig og overhodet ikke noe vi står for, tvert imot. Det er grusomt at noen kan tro det, og om noen har jublet på denne måten er det forkastelig. 

Sarah Abraham, som var blant de jødiske demonstrantene, avviser også at det ble jublet da sivile døde i Gaza ble nevnt:

– Vi sto helt stille og holdt skiltene oppe, mens flere og flere systematisk omringet oss. Det ble protestert fra vår side da vaktene dyttet oss og hindret oss med makt å gå. Da sa vi ifra om at de ikke fikk lov å røre oss. Politiet tok det derfra flere ganger. Jeg har overhode ikke sett eller hørt noe jubel under noen fase. Det er absurd å mene at noen kunne høre noe som helst fra vår lille gjeng når ropene fra Palestina-tilhengere overdøvet alt vi kunne ha sagt. 

Har trengt psykolog

Nilsen forteller at de ble stående bak politiet i om lag to timer, helt til hovedtoget hadde gått hele runden, fra Youngstorget, via Spikersuppa og Stortinget. Politiet sa det kanskje var best om de holdt seg i bakgrunnen, noe de også valgte å gjøre.

– Selv om politiet bare ville beskytte oss, ville de måtte bruke makt om vi hadde forsøkt å tvinge oss med i toget. Vi ble forhindret fra å ytre oss om et tema som hele Norge burde kunne samle seg om.

Hun forteller at gruppen har tilgang til psykolog de har benyttet seg til debrief i etterkant. Hun viser til at enkelte motdemonstranter ropte slagord som «skadedyr» og «hore».

– Det var først og fremst en mørk dag for norsk demokrati. Vi ble ikke sett på som mennesker, vi var noe annet som de har laget i sitt hode. De var ikke villige til å anerkjenne at vi var kvinner som står opp for andre kvinner. Det var en dehumanisering som var helt sjokkerende. Det var vondest å møte dette fra etniske norske nordmenn som presenterer seg selv som solidaritetsforkjempere.