– Vi har blitt mainstream

Denne helgen hadde Henrik Beckheim, Ole Asbjørn Ness og Asle Toje live podkast på Røverstaden i Oslo. «Vi har blitt mainstream», erklærte Ness da han gikk inn på scenen. Toje kom inn til kjenningsmelodien til Team America. Det var stor iver i salen. Beckheim, Ness og Toje har gjort det enormt stort på kort tid i den nye medieverden. Spørsmålet er om dette faktisk er i ferd med å bite seg fast som et fenomen i Norge. I USA har podkastverdenen fått en enorm innflytelse – at Trump var gjest hos Joe Rogan under valgkampen i fjor var i seg selv et historisk øyeblikk. For tjue år siden hadde du Four Horsemen of Atheism med Richard Dawkins, Sam Harris, Christopher Hitchen og Daniel Dennet. I dag har du podkast-treenigheten Beckheim, Ness og Toje, som er ferd med å skape et brand innunder den nye høyresiden. 

Et nytt fenomen 

Det sier noe når tre personer kan fylle en sal i Oslo med 300 mennesker på en lørdagskveld for å høre dem snakke om politikk. Det som overrasket meg som tilskuer, var den jevne fordelingen av menn og kvinner i salen, og dessuten mennesker i alle aldre. Når man leser om Beckheim, Ness og Toje, vil man få et inntrykk av at hele fanskaren deres er unge, konservative menn. Og så visst var det en del pent antrukne unge menn på første rad som etter alle solemerker passer inn i denne kategorien. Likevel er de tre herrenes popularitet åpenbart ikke noe ungdomsfenomen. De fleste i rommet var godt voksne. 

 På scenen figurerte også tre vidt forskjellige personer. Toje har sin bakgrunn fra akademia og forsker på utenrikspolitikk. Ness er forfatter, samfunnsøkonom, stand up-komiker og har masse erfaring fra ulike bransjer i næringslivet og journalistikken. Beckheim er en tidligere fotograf som virkelig har tatt av som podkastvert det siste året, spesielt etter 7. oktober, der han har fokusert mye på Israel-Palestina-konflikten. Likevel var de en utrolig god trio sammen på scenen. Beckheim fungerte utmerket som programleder. Ness bidro mye med komiske innslag og Toje kunne komme med sine betraktninger om USA og verden. Men hva er det disse tre menneskene prater om som engasjerer folk så mye? Her er et referat fra en kveld med høyrebølgens nye apostler.

USA og den nye verdensordenen

Showet startet med en diskusjon om Espen Barth Eide. Hvis man har fulgt med på Beckheim, Ness og Toje er det intet sjokk at de ikke er glad i vår utenriksminister. Men det er likevel spennende å høre hva Toje hadde å si om saken. Han kom nettopp tilbake fra USA, der han hadde deltatt på selveste innsettelsesfesten til Trump. Toje var fast bestemt på at USA ikke var glad i vår nåværende utenriksminister. Det er fire ting vi må skjønne, mente Toje. De tre første er at valget er over, media tapte og at ingen norske journalister prater med Trump-leiren. Det er derfor helt uinteressant å høre på Dagbladet, VG, NRK og de andre norske avisene, fordi disse ikke har noen gode kilder. Det samme gjelder amerikanske medier som New York Times. Trump-leiren snakker ikke med disse menneskene. Det var YouTube-stjernene som ifølge Toje stjal showet og var stjernene på innsettelsesfesten. Den amerikanske kommentatoren Ben Shapiro fra The Daily Wire fikk masse applaus da han kom inn. Det samme gjorde YouTube-stjernen Logan Paul. De gamle mediene er altså på vei ut, mente Toje. Det fjerde ifølge Toje er at Norge burde forstå at Ukraina kommer til å tape. Her virker det som at Donald Trump selv ikke ser ut til å være enig. 

I brudd med hva som er vanlig, inviterte Trump et utvalg statsledere til sin innsettelse, slik som Italias statsminister Giorgia Meloni og Argentinas president Javier Milei. Hverken Barth Eide eller Jonas Gahr Støre mottok noen invitasjon. Det var ingen tvil fra de tre podkastvertene om at man ikke kan sende Espen Barth Eide til Washington D.C. Norge burde ikke sende ham, og amerikanerne vil ikke ha ham der. Barth Eide hadde prestert å si at Trump ikke ville anerkjenne valget under valgnatten hvis han tapte, noe Toje mente ikke var noen genistrek for å verne norske interesser. Man burde heller ha sittet stille i båten og sett an hvem som vant, fordi Norge må komme overens med USA. Det er veldig viktig for Norges interesser. Jens Stoltenberg fikk mye skryt fra scenen, fordi han har tatt rollen som Norges representant i USA. Det var også et interessant poeng at Stoltenberg er en av de få europeerne som kan skryte av Trump og komme unna med det. Det gjorde han nylig foran hele den norske eliten på NHOs årsmøte, hvor han trakk frem fire punkter der Trump hadde hatt rett. Da Stoltenberg sa det, nikket alle i enighet, men hvis noen andre i Norge hadde gjort det, ville de blitt møtt med sterk kritikk og stemplet som høyreradikale, mente Ness. 

Toje hevdet altså at media er utenfor, men er dette kanskje noe å juble over, spurte Ness. Han driver for øyeblikket Norges mest populære politiske podkast, og kan illustrere begynnelsen på en ny tid innenfor media. Spørsmålet er om vi faktisk vil se et reelt skifte på feltet i tiden fremover. 

Skandinavia er unntaket når det kommer til Trump, fastslo Toje. Hans analyse er at Trump er utrolig upopulær blant oss, men de fleste andre land er langt mer positive til den nye presidenten – til og med kineserne liker ham. 

Toje var også deltager under den mye omtalte nasjonale bønnen da Trump ble president. Han var kritisk til biskopen som har fått mye positiv oppmerksomhet i norske medier. Problemet, ifølge Toje, var at hun ikke var samlende. At Dagbladet mente det fungerte veldig bra, viser en mangel på forståelse. De var ikke til stede og la ikke merke til atmosfæren i rommet. Toje satt bare to rader bak Trump i kirken, fordi ingen av demokratene møtte opp. Han var overbevist om at talen ikke var et positivt innslag – man burde skjønne tid og sted. 

Nye spilleregler

Toje og Ness var enige om at den amerikanske venstresiden virket veldig lei av seg selv og glad for at den tapte. Det tvinger demokratene til å måtte redefinere seg selv og skape ny politikk. 

At det hvite Vesten skulle dø på korset for våre synder, var den vanlige tankegangen blant Ness’ generasjon, ifølge ham selv. Han hadde ikke noe problem med å anerkjenne de vestlige syndene, og ville godta at det britiske imperiet og andre vestlige imperier har gjort mye feil. Problemet er at vestlige synder tydeligvis var mye verre enn for eksempel Mao og folkemordet i Rwanda. Man snakker bare om Vesten, men ikke de andre. Hvis Vesten gjør noe galt, er ikke resten av verden frifunnet fra sin skyld, konkluderte Ness. Han begynte deretter å snakke om Iran, Kina og Russland som en akse – en analyse ikke ulik den fra Torkel Brekke i Civita. 

Beckheim i sin programlederrolle spurte Ness og Toje hvordan det hadde blitt slik. Toje hentet frem et godt sitat fra den store og anerkjente statsviteren Samuel Huntington:

«The West won the world not by the superiority of its ideas or values or religion […] but rather by its superiority in applying organized violence. Westerners often forget this fact; non-Westerners never do.»

Toje mente også at vi ikke er stolte over våre egne verdier. Dette er fordi den radikale venstresiden tok over universitetene, og Toje refererte til den italienske marxisten Gramsci som opphavet til denne forståelsen, med sine hegemoniske tanker. Gramscis analyse av samfunnet fikk marxistene til å komme seg inn i universitetene for å endre samfunnet. 

Toje, som mener verden er i endring, henviste til Angela Merkel, en politiker han selv hadde tenkt var god, men som han etter å ha lest hennes memoar har innsett at var en lite nevneverdig politiker. Toje pekte på Merkel og Støre som eksempler på moderne europeiske politikere som ikke innser at verden har endret seg.

Norge er et altfor konsensusdrevet samfunn, mente Beckheim, og Toje la til at nordmenn heller aldri anerkjenner feil. Et eksempel på dette er at mange i Norge kalte Trump for Hitler, men nå ikke har noen problemer med å samarbeide med «Hitler» når han har makten. Det stemmer at mange i Norge har kalt Trump Hitler tidligere, men dette har i stor grad kommet fra vanlige folk – i kommentarfelt, undervisning eller spalteplass i avisen. Undertegnede kan ikke erindre at påstanden er fremmet av regjeringsmedlemmer, embetsfolk eller andre som nå skal samarbeide med presidenten. Toje kunne heller ha trukket frem Trumps nåværende visepresident enn noen høytstående nordmann i regjeringsapparatet.

Toje mente at vi i Skandinavia spiller fotball mens resten av verden følger rugbyens spilleregler. Danskene, for eksempel, er sjokkerte over stormaktsspillet, og klarer ikke å forstå at USA ikke utelukker maktbruk for å få Grønland. Den tidligere internasjonale verdensordenen er over. Det er ikke rart at vi i Norge vil beholde den tidligere verdensordenen, fordi den har tjent oss godt. Det betyr at mange ikke klarer å se fakta på bordet. 

Israel og 7. oktober 

Et viktig tema for kvelden var 7. oktober og Israel. Ness husket at 7. oktober var avgjørende for hans eget engasjement i konflikten. Han la merke til hvordan de tradisjonelle mediene reagerte på den nasjonale tragedien, og forsto ifølge ham selv at det var noe galt med norsk pressedekning. 

For Beckheim gjorde 7. oktober at han ble mer tilknyttet sitt eget jødiske opphav. Han betrakter nå angrepet på Israel som et angrep på hans egen familie. Han sammenlignet det med hvordan det norske folket kollektivt følte seg 22. juli 2011. Beckheim var også kritisk til de tradisjonelle mediene, fordi de ifølge ham ikke forstår konflikten. For Beckheim er en viktig del av den jødiske kulturen at livet er verdifullt. Å beskrive jødedommen på best mulig måte er som å beskrive det som en stor familie, ifølge ham selv. Toje mente også at Israel etter 7. oktober forsto at deres tidligere politikk ikke gikk lenger. De måtte svare, og som følge av dette har Hamas og Hizbollah tapt, Assad har falt og Iran er i knipe. 

Interessant nok ble det gjennomført en håndsopprekning under showet om man støttet Israel eller Palestina. Det var en stor majoritet som støttet Israel og veldig få som støttet Palestina. 

Konservatisme har blitt kult 

Konservatisme har blitt kult, proklamerte trioen. Og ikke nok med det, konservatismen har også inntatt arbeiderklassen. Flere unge i dag er konservative, både blant kvinner og menn. Det var en selvsikkerhet fra scenen om at dette ikke var en fase, men noe som sto i tiden. En konservativ tidsånd. 

Ness mente at Martin Bech Holtes bestselger viste frem dette. Han sa at vekstfortellingen om Einar Gerhardsen er feil. Vi ville hatt høyere vekst uten Arbeiderpartiets planøkonomi. Norge hadde god vekst, men andre land hadde det bedre. Det samme argumentet brukte Kåre Willoch i sin tid: det gikk bra med Norge under Arbeiderpartiet – men det ville gått enda bedre hvis man ikke hadde fulgt deres regulerende politikk. Historiefortelling er viktig. Høyre og Ap tjener på å være to motsetninger, uten at politikken faktisk gjenspeiler dette, ifølge Ness. Offentlige utgifter økte mest under forrige Høyre-regjering. Folk har sett at ingenting endrer seg med de tradisjonelle partiene, og har derfor gått til ytterpunktene som Frp. Før hadde man tiltro til elitene i Norge fordi de hadde ekspertise og peiling, men nå viser de at de begynner å ta feil. Alle i Norge har ifølge Ness hatt en ærefrykt og en tro på at Norge er styrt av et meritokratisk system – noe som ikke nødvendigvis stemmer. 

Ifølge Toje aner ikke Arbeiderpartiet hva de står for lenger. Skillelinjene har endret seg. Det er ikke lenger arbeiderklassen versus kapitaleierne. Det er de liberale mot de konservative. Ifølge ham er Støre en liberaler. Vi har det frie ordskiftet, men det gjenspeiles ikke i politikken. Høyre og Arbeiderpartiet blir for likt, mente Toje og derfor kan ikke valg i Norge endre noe – slik som i USA. Problemet med Europa er at det ikke er noe reelt valg. Man kan si mye negativt om Trump, men hans valgseire skapte endring, var Tojes analyse. 

Han var overbevist om at Trump ville lykkes i sitt prosjekt om å «Make America Great Again». Ifølge Toje er Trump latterlig hardtarbeidende. Han er den første presidenten som tar to skift. At han jobber for landet, er det ingen tvil om, og han er veldig varm rundt sin egen krets. En kritisk lytter kunne innvende at det ikke mangler påstander som motsier denne beskrivelsen. I sin forrige periode hadde Trump blant annet en svært ustrukturert timeplan i forhold til sine forgjengere, og flere tidligere medarbeidere har ikke bare vært i mediene, men skrevet bøker om en president og en administrasjon preget av kaos og store mangler. Det er ikke godt å vite hvor sannheten ligger, men det er likevel påfallende at delen av høyresiden som var representert på scenen i Oslo med slik enkelhet har en tendens til å gjenta de mest rosenrøde beskrivelsene av Trump som opplest og vedtatt, uten å bry seg nevneverdig om de mer negative fremstillingene som florerer.

Beckheim mente også at folk kjenner seg igjen i Trump. Han er autentisk og sier det som det er. Trump er populær blant afro-amerikanere, noe som viser hvor imponerende han er, ifølge Toje. Det skal sies at omtrent 80 prosent av svarte amerikanere stemte på Kamla Harris, men Trumps oppslutning blant denne velgergruppen er bedre enn noen republikansk presidentkandidat har oppnådd på flere tiår. Ness endret mening om Trump etter Joe Rogan-opptredenen hans. Han forsto under podkasten at han ikke kunne vært fascist, og kunne ikke tenkt seg Hitler snakke noen timer på en podkast uten å gå på en tirade om Lebensraum. 

Overraskende positivitet

Ness – som mange kjenner som en kranglefant på Twitter/X – var overraskende positiv. Han mente at vi nå endelig kunne snakke ærlig om klima, innvandring og økonomi. Bech Holtes bok, som har solgt 50 000 eksemplarer, er et eksempel på dette, forklarte han. At en sakprosabok om økonomi kan skape så mye spetakkel, viser at det er et nytt alvor som siger inn. Ness mente at dette var grunnen til at Vesten fortsatt vil vinne. Fordi vi tar problemer opp til debatt og det vil skape endring.

Han mente at det norske demokratiet beveget seg oppover. Han vil at ungene hans skal være optimister og at ting ordner seg. Folk skjønner at klima og innvandringspolitikken må endres. Felles forståelse gjør at det blir en konsensus og da vil det norske samfunnet endre seg – siden vi er det mest effektive folket i verden, var Ness’ analyse. Toje mente vi trenger de unge, og at generasjonen som har makten nå, ikke fortjener den. Norge har trodd at vi har vært frie fra realisme. Men det burde vi innse er naivt og idealistisk. Ting må endre seg. Hvis man ser på Høyres regjeringserklæring fra 2013, vil man se at Erna Solberg mener akkurat det samme i dag, forklarte han. Toje, Ness og Beckheim etterspurte en reell endring. Staten har blitt for stor og offentlig sektor eser ut. Heldigvis mente trekløveret at det ser lyst ut. Fordi unge menn i dag er de mest konservative siden unge menn på 1920-tallet. Likevel mente Toje at ungdom må kjempe for endring og at dagens ungdom må være både stridige og tilgivende. Det blir spennende å se om unge menn vil utgjøre en større andel av publikum i fremtidige arrangementer enn de gjorde lørdag kveld. 

Vi sprenger oss ut av det lineære programmet, sa Ness. Podkast har kommet for å bli, og skiftet ser lyst ut ifølge trioen. Spørsmålet er om det vil vedvare. Er dette en del av høyrebølgen og endring i tidsånden eller vil interessen forsvinne? Det blir uansett interessant å følge med på de tre personene videre, og se om dette har noe grobunn. Det er ingen tvil om at disse herrene kan engasjere en fullsatt sal med sine tanker om økonomi, sikkerhetspolitikk og verdensproblemer.