Ja, korsang er beredskap

Minervas nyhetsredaktør Alexander Z. Ibsen mener frivillige organisasjoner bruker beredskap som buzzord på Arendalsuka. Han glemmer at samfunnets motstandskraft ikke bare handler om våpen, men også om tillit og fellesskap.

Frivillighet Norge hadde et av disse arrangementene, mandag 10. august. Det ble innledet av ny direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Lars Jacob Hiim, altså den øverste ansvarlige for det operative, daglige beredskapsarbeidet i Norge.

– Frivilligheten er en av de sterkeste beredskapsressursene vi har og fyller roller som ingen andre kan ta over tid, sa Hiim. 

Hiim understrekte at det viktigste frivilligheten gjør, er det de gjør til daglig, en mangfoldig, sterk frivillighet som holder samfunnet levende og inkluderende.

Trygge samfunn

Minervas nyhetsredaktør er opptatt av at flere må snakke om sikkerhet og forsvar. Det må de gjerne, men det er ikke det samme som å snakke om beredskap. Beredskap handler om hvilket samfunn vi ønsker å forsvare.

– Ytringsfrihet, frie medier, motstandsdyktige institusjoner og et levende sivilsamfunn er Europas styrke og må beskyttes til all tid, sa Europakommisjonens president Ursula von der Leyen under framleggelsen av EUS nye strategi for sivilsamfunn.

Vi kunne ikke vært mer enige, og her er Norge best i klassen – vi har noe å lære Europa.

Sosial trygghet

– Alle vil gi oss proteser. Men vi trenger også folk som bygger oss opp igjen psykisk og sosialt, sa våre ukrainske gjester på Frivillighet Norges årlige feiring av frivilligheten på Arendalsuka i år. Kanskje kunne de trengt et kor?

Det siste året har Frivillighet Norge møtt mange frivillige organisasjoner fra Ukraina. Det er kulturvernorganisasjoner som sikrer kulturminner, lokale historielag som dokumenterer historien til falne ukrainere, LHBTQ-organisasjoner som ser utfordringer for skeive flyktninger og funkisorganisasjoner som vet hva skadde soldater trenger.

Organisasjonene er viktige nå, fordi de har en kompetanse som de har bygd opp over tid. De kan være viktige nå fordi de allerede hadde nettverk og tillit. De er motstand mot Russland fordi de viser at det ukrainske samfunnet ikke faller lett. Det er av samme grunn Norge er et motstandsdyktig samfunn, ikke fordi vi har et stort forsvar.

Ingen fremmede makter har latt seg avskrekke av korøvelser, skriver Ibsen. Han glemmer at fellesskap og tillit mellom mennesker er noe av det som skremmer diktatorer mest. Det er ikke tilfeldig at motstanden mot Sovjetunionen i Baltikum omtales som «The singing revolution». Det var bokstavelig talt korsang – ikke kuler og krutt – som ledet estlendere, latviere og litauere fra diktatur og undertrykking til frihet og demokrati.

Og speiderbevegelsen som «våre allierte ikke bekymrer seg for når de måler norsk sikkerhet»? Under okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig bekymret nazistene seg så mye at de forbød hele speiderbevegelsen og samlet inn alt fra speiderskjorter til turutstyr. Speiderne fortsatte å møtes – i skjul for okkupantene – og bidro på den måten til å styrke samholdet og framtidshåpet hos folk.

Småpenger til kultur og frivillighet

Ibsen skriver at bevilgninger til kultur og frivillighet kan måtte reduseres for å gi plass til mer «kuler og krutt». Jeg minner om at den nye langtidsplanen for Forsvaret har en ramme på 1854 milliarder kroner. Alt tyder på at summen kommer til å fortsette å øke. Ett eneste Patriot-missil koster rundt 40 millioner kroner. Det tilsvarer årlig støtte til flere nasjonale frivillige organisasjoner. Til sammenligning mottok Norges korforbund under 7 millioner kroner i statlig støtte i 2025. 

Hvis Ibsen mener å antyde at bevilgninger til kultur og frivillighet går på bekostning av «ekte» forsvarsevne, bør han ta fram kalkulatoren og regne på nytt.

Totalberedskapsåret 2026

– Sammen blir vi sterke og mer motstandsdyktige. Vi må alle tenke beredskap, både hjemme, på fritida og på jobb. Nasjonale myndigheter, kommuner, bedrifter og hver enkelt av oss må bidra for å gjøre Norge enda bedre forberedt på krise og krig, sa statsminister Jonas Gahr Støre da Totalberedskapsmeldinga ble lagt fram. 

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen skrev i et brev til frivillige organisasjoner tidligere i år følgende: «Det viktigste frivillige organisasjoner kan bidra med i kriser og krig er å løse sine kjerneoppgaver så godt som mulig, opprettholde egen organisasjon og beredskapsevne, og stille sine ressurser, sin kompetanse og sin lokalkunnskap til rådighet der behovene oppstår». 

Vedtatte stortingsmeldinger og dedikerte år er en god måte å løfte tema på tvers av politiske skillelinjer. Jeg er uenig i at organisasjoner som snakker om beredskap i Totalforsvarssåret 2026 tilpasser seg politiske vinder «av omdømmemessige grunner». I stedet er det klokt å løfte samtalen rundt hva regjeringen, Stortinget og EU ser som sentrale temaer i krevende tider, på Norges viktigste politiske festival.

Jeg håper ikke Minervas nyhetsredaktør tror norsk politikk styres av buzzord på Arendalsuka. Selv skulle jeg ønske beredskap ikke trengte å være et buzzord, men det er noe av det viktigste politikerne våre driver med nå. 

Hvis Minerva mener det er uklokt å snakke om beredskap når krigen banker på døren, må de gjerne ta det opp med utenriksminister Espen Barth Eide og DSB-leder Lars Jacob Hiim. Frivillighet Norge følger gjerne med fra sidelinjen.