Goffengs USA: Da venstresiden begynte å se «arbeiderklasse» som en hundefløyte

Dette er femte artikkel i serien Goffengs USA. Du finner hele artikkelserien her.

Demokratene var i lang tid partiet til «the little man». Arbeiderklassens forkjemper. Sliterens venn i kampen mot den økonomiske overmakta – i motsetning til republikanerne, som var pengefolkets parti. Dette er inntrykket av demokratene for de fleste norske mediekonsumenter: Arbeidsfolk, de er det demokratene som representerer.

Og gjennom deler av partiets historie har dette inntrykket hatt en slags fast grunn under føttene. Det er utvilsomt blitt rotet til av raserelasjonenes betydning i amerikansk politisk historie – for i sørstatene var demokratene frem til 1960-tallet først og fremst de hvites parti. Likevel: Demokratene var partiet som hadde de tetteste båndene til den fremvoksende arbeiderbevegelsen før krigen. Det er demokratene som gav oss president Franklin D. Roosevelt og hans store arbeiderprosjekter under den store depresjonen. Det er her vi finner president Lyndon B. Johnson og hans «war on poverty». Og det er demokratene som siden andre verdenskrig har vært mest opptatt av progressiv skatt, arbeiderorganisering og velferdsgoder.