IDEER

Goffengs USA: Da venstresiden begynte å se «arbeiderklasse» som en hundefløyte

Arbeiderklassevelgere har forlatt det demokratiske partiet. «What happened», spurte Hillary Clinton, men progressive demokrater er fortsatt uvillige til å være ærlige om svarene.

Publisert Sist oppdatert

Dette er femte artikkel i serien Goffengs USA. Du finner hele artikkelserien her.

Demokratene var i lang tid partiet til «the little man». Arbeiderklassens forkjemper. Sliterens venn i kampen mot den økonomiske overmakta – i motsetning til republikanerne, som var pengefolkets parti. Dette er inntrykket av demokratene for de fleste norske mediekonsumenter: Arbeidsfolk, de er det demokratene som representerer.

Og gjennom deler av partiets historie har dette inntrykket hatt en slags fast grunn under føttene. Det er utvilsomt blitt rotet til av raserelasjonenes betydning i amerikansk politisk historie – for i sørstatene var demokratene frem til 1960-tallet først og fremst de hvites parti. Likevel: Demokratene var partiet som hadde de tetteste båndene til den fremvoksende arbeiderbevegelsen før krigen. Det er demokratene som gav oss president Franklin D. Roosevelt og hans store arbeiderprosjekter under den store depresjonen. Det er her vi finner president Lyndon B. Johnson og hans «war on poverty». Og det er demokratene som siden andre verdenskrig har vært mest opptatt av progressiv skatt, arbeiderorganisering og velferdsgoder.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS