Takk for samtalen!

Helge Ytterøy L’orange og Håkon Vahl har gitt meg et siste svar i Minerva. Jeg vil med dette komme med min sluttreplikk, der jeg oppklarer et par misforståelser, oppsummerer debatten sett fra mitt ståsted – og avslutter med et forsøk på noen forsonende ord.

Symbolers mening og bruk: To misforståelser

I mitt innlegg brukte jeg hakekorsets historie og ulike brukskontekster for å illustrere et generelt hermeneutisk poeng, nemlig at et symbols mening ikke er bundet til dets historiske opphav, men defineres av bruk og kontekst. Jeg kjenner ingen med kompetanse på hermeneutikk som vil være uenig i det. Feilen L’orange og Vahl begår er en variant av den «etymologiske feilslutningen». Fordi jeg ikke begår samme feil som dem, påstår de at jeg dermed avviser «historiske fakta». Det er en grunnleggende misforståelse.

Les innlegget som startet debatten:

Det progressive Høyre

Ole Jakob Filtvedt

En misforståelse som er langt mer alvorlig er at L’orange og Vahl tror – eller forsøker å late som om de tror – at mitt poeng var å gjøre en generell «sammenligning» av hakekorset med regnbueflagget, i den tvilsomme hensikt å få regnbueflagget til å fremstå som «farlig». Påstanden er både grov og uriktig. Jeg håper folk leser det jeg faktisk skrev, for da vil de også se at hakekorset ikke ble brukt til noe annet enn å illustrere det hermeneutiske poenget som Ytterøy L’orange og Vahl fortsatt ikke forstår.

Min oppsummering av debatten

Det er grunn til å minne kort om hva som var utgangspunktet for debatten. Spørsmålet var: Er det mulig å gi en konservativ begrunnelse for Høyres skeive politikk? I Høyre går man langt i å latterliggjøre dem som stiller det spørsmålet. Men å svare på spørsmålet er man ikke i stand til. Man gjør ikke en gang et forsøk på å bygge bro mellom den konservative tradisjonen en står i, og den konkrete skeive politikken man fremmer. Et illustrerende eksempel på hva slags konservative argumenter jeg blir møtt med er følgende setning fra Åpne Høyre: «Noe av det som skiller konservatisme og liberalisme fra sosialisme og kommunisme er at vi ikke har et idealsamfunn utformet på en måte.» Setningen fremstår ikke som meningsfull, langt mindre som et meningsbærende konservativt argument for Høyres skeive politikk.

Se også:

Redaksjonsmøte om borgerlig borgerkrig om radikal kjønnsteori

Vi må ikke gi hverandre opp

Selv om siste innlegg skuffet meg på noen punkter, har jeg likevel lyst til å avslutte med å uttrykke takknemlighet for at Åpne Høyre har svart meg. Det hadde jeg ærlig talt ikke forventet. Jeg vil gi dere helt rett i at det er dere, på innsiden av partiet, som har rett til å definere hva Høyre nå er. Det er en kjensgjerning at partiledelsens retorikk rundt disse spørsmålene ligger langt nærmere dere enn meg. Selv om vi snakker en del forbi hverandre, er jeg glad vi i det minste snakker sammen. Debatten er over for denne gang, men jeg håper at vi som står sammen om å ønske oss et samfunn der det er lov å være annerledes ikke gir hverandre opp, selv om vi tenker ulikt om en del ting. Det har vi ikke råd til. Jeg vil uansett gjerne få avslutte med å understreke at jeg ønsker dere en trygg og meningsfull markering av Pride når den tid kommer. Takk for samtalen!

Les også:

Pluss

Pluss

– Høyres skeive politikk burde ha sunn fornuft som ledestjerne