Martyren vender tilbake

Da Donald Trump stilte opp i retten på Manhattan på tirsdag og formelt ble arrestert, noe ingen tidligere president tidligere har opplevd, burde det egentlig vært en sensasjon. Men vi er blitt litt følelsesmessig numne, etter at Trump i snart åtte år har brutt med alle tidligere forventninger til hvordan en president og presidentkandidat skal oppføre seg. Den sammen likegyldigheten for normbrudd, der han tilsynelatende slipper unna med alt, gjør at hans sjanser til igjen å bli president er større enn til at han faktisk havner i fengsel.

Trump så dette klart selv, da han før valget i 2016 uttalte at han kunne skyte folk på femte aveny i New York uten å miste en velger. Det sjokkerende, som ikke lenger sjokkerer oss, er at et klart flertall av republikanske velgere ikke ser hans oppførsel – i privatlivet, som forretningsmann, som kandidat og som president – som diskvalifiserende for verdens viktigste folkevalgte embete.

Lojaliteten fra partifellene når ofte helt absurde proporsjoner, der Trump beskrives som en slags Jesus-figur, eller Il Duce, for den saks skyld. Her er New York Young Republican Club: «President Trump embodies the American people—our psyche from id to super-ego—as does no other figure. His soul is totally bonded with our core values and emotions, and he is our total and indisputable champion.» Man kan nesten se at det rykker litt i høyrearmen.