For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
Hver måned spør University of Michigan hvordan amerikanere har det og hva de venter av økonomien fremover. Undersøkelsen munner ut i en månedlig forbrukertillitsindeks.
Hovedindeksen tyder for det første på at forbrukertilliten har falt kraftig de seneste månedene, mens forventningene til inflasjon skyter i været.
For det andre viser dataene ekstreme sprik mellom forventningene til henholdsvis republikanere og demokrater.
Republikanerne ser relativt lyst på livet, mens demokratene absolutt ser mørkt på det. Republikanerne er i Shangrli-La, mens demokratene er i Mordor.
I april sank forbrukertillitindeksen til 50,8, ifølge foreløpige tall (endelige apriltall kommer fredag), ned fra 57 i mars og fra 77,2 i april i fjor.
Fallet kom på bred front, på tvers av alder, inntekt, utdannelse, geografisk region og partitilhørighet. Utsiktene for næringsliv, privatøkonomi, inntekter, inflasjon og arbeidsmarked er alle blitt ytterligere forverret den siste måneden.
«Mangelen på tillit til arbeidsmarkedet står i skarp kontrast til de seneste årene, da robust forbruk ble støttet opp av særlig sterkt arbeidsmarked og inntekter», skriver Joanne Hsu, som er ansvarlig for undersøkelsen.
– Nivået på tollen som er kunngjort så langt er betydelig høyere enn ventet. Det samme vil sannsynligvis være tilfelle for de økonomiske effektene, som vil omfatte høyere inflasjon og svakere vekst, sa sentralbanksjef Jerome Powell sist uke.
I IMFs aprilprognoser anslås veksten i USA i år til 1,8 prosent, en nedjustering på 0,9 prosentpoeng fra januar.
Forventningene til inflasjon ett år frem i tid skjøt i været til 6,7 prosent i University of Michigan-undersøkelsen i april, fra 5 prosent i forrige måned. Det er den høyeste noteringen siden 1981. Inflasjonsforventningene i denne undersøkelsen er dermed høyere nå enn hva de var da inflasjonen faktisk steg kraftig i etterkant av pandemien. I fire måneder på rad har forventningene til den kortsiktige inflasjonen nå steget med et halvt prosentpoeng eller mer.
Dessuten har langsiktige inflasjonsforventninger steget, til 4,4 prosent fra 4,1 prosent forrige måned.
Disse tallene gjenspeiler et gjennomsnitt av befolkningen. Men akkurat hvor dårlig amerikanerne ser på økonomien avhenger ikke minst av hvilket parti de er tilknyttet.
Forskjeller i forbrukeradferd og -forventinger knyttet til partitilhørighet er godt dokumentert og har historikk tilbake fra i alle fall Reagan-æraen, ifølge Hsu. Dataene viser at forbrukere som har «sin» president i Det hvite hus er konsistent i bedre stemning og ser lysere på fremtiden enn forbrukere som ikke har det. Optimister og pessimister bytter plass når nytt parti overtar makten.
Disse forskjellene er ikke begrenset til holdninger, påpeker Hsu: Forskning har dokumentert lignende partipartiske mønstre i privat forbruk og entreprenørskap.
Forskjellen i inflasjonsforventninger mellom demokrater og republikanere var stor i begynnelsen av 2025 og er bare blitt enda større siden. I de foreløpige tallene for april ligger de oppgitte inflasjonsforventningene ett år frem i tid på henholdsvis rundt 10 prosent og rundt 2 prosent (figur 3b her), opp fra henholdsvis 5 prosent og null i januar. Demokratenes langsiktige inflasjonsforventninger ligger på 5 prosent og republikanernes i underkant av 2 prosent. Inflasjonsforventningene til de uavhengige ligger nå tett på demokratenes, både på kort og lang sikt.
Fra januar 2021 til oktober 2024, altså fra og med måneden Joe Biden tiltrådte som demokratisk president til og med måneden før republikanerne vant valget, svingte forbrukertillitindeksen for demokrater rundt 90. For republikanerne svingte den i et intervall rundt 50.
Så kom Trumps valgseier, og republikanerne begynte å se lyst og demokratene mørkt på livet. Fra januar i år til april har forbrukertillitindeksen falt fra litt over 100 for republikanere til rundt 90, mens den for demokrater er omtrent halvert fra 50 siden januar.
I 2021 og 2022. mens Biden var president og inflasjonen skjøt i været, var demokraters inflasjonsforventninger nær uendret. Republikanernes tok derimot av i perioden. I slutten av 2021 var republikanernes forventninger til inflasjon ett år frem i tid 5,5 prosentpoeng høyere enn demokratenes. Inflasjonen i 2022 ble 8,3 prosent.
Hvis demokrater og republikanere virkelig hadde så forskjellige inflasjonsforventninger gjennom 2021 og 2022, burde de også ha gjort veldig forskjellige beslutninger om investeringer og forbruk, påpekte Carola Binder ved Brookings Institute i begynnelsen av 2023.
Alternativt kan det være at partipartiske respondenter i rundspørringer snarere signaliserer sitt politiske syn enn faktiske forventninger når de melder inn sine anslag for inflasjon.
«I dette tilfellet kan det å stole for mye på rundspørringers måling av forventninger tilføre støy til den politiske prosessen», advarte hun.
Polariseringen i politikken reduserer ikke verdien av University of Michigans måling, hevder Joanne Hsu. For det første ligger de politisk uavhengige konsistent i midten og uttrykker syn som sammenfaller med snittet i nasjonale målinger. For det andre utvikler trendene for stemning og forventninger seg parallelt blant demokrater og republikanere utenom overgangsperiodene der makten skifter hender, selv om nivåene er forskjellige. Slik har det også vært etter presidentvalget i 2024, ifølge Hsu.